Vi må hjelpe de unge til å tenke godt om seg selv

Jeg skjemmes over å innrømme at det som hemmer meg mest, er frykten for hva andre tenker om meg.

Av Celine Henriksen

Det er nå fire år siden jeg har studert for jeg har vært sykemeldt med anoreksi, en sykdom som er en direkte konsekvens av mitt negative selvbilde. 

Etter sommeren håper jeg at jeg kan begynne å studere igjen. For å være ærlig så tørr jeg rett og slett ikke, for hva om jeg mislykkes? Mange av oss tar ikke sjanser nettopp på grunn av at det ikke er en garanti for at vi lykkes. Det å ha en tro på seg selv må læres tidlig. Livet er utforende og i dag utsettes vi for enormt mange krav. Dessverre er ikke alle mennesker snille mot hverandre og det er viktig å lære seg at andre ikke kan bestemme om du er verdifull eller ikke. Jeg tror at i den retningen samfunnet har tatt, særlig i forholdt til teknologi, er det desto viktigere å styrke barns selvfølelse.

Det herligste jeg vet med barn er at mange av dem er trygge i seg selv. Det er ikke sjeldent de kan betrakte sitt eget speilbilde og uttrykke glede. Dessverre vil flere av disse barna miste troen på seg selv i det de blir eldre, hvorfor? Enkelte barn mobber andre, en atferd som er tillært, ofte fra foreldre eller andre barn. Ingen barn er slemme, men enkelte har vanskeligheter for å utrykke seg. Noen har lidelser som gjør at det er vanskelig å tilpasse seg sosialt. Hvis disse opplever å få mye kjeft oppstår det et stort problem senere. Vi er nødt til å akseptere om barna våre har en lidelse så de kan få adekvat hjelp. Det må være lov å være annerledes og alle har noe positivt å bidra med. Andre har fått mye ros, men likevel finnes det en underliggende tvil på om man er god nok. Barna kan være født med en ekstra sårbarhet og den er det viktig å ta på alvor.

Jeg var selv relativt trygg frem til ungdomsskolen hvor jeg da oppfattet at det ble mindre viktig med indre kvaliteter.  Plutselig følte jeg meg verken pen eller tynn nok og det ble et enormt press på å være tilgjengelig. Vi skulle helst være populære, ha blogg, legge ut bilder og være på chattetjenester. De sosiale mediene har eskalert de siste årene. Jeg synes det er bekymringsverdig at altfor unge jenter og gutter legger ut videoer på musical.ly hvor hovedmålet åpenbart er å se bra ut. Noen har 10 følgere, mens andre har over 1000. Det som ofte skiller antall følgere er at dem som blir vurdert som tiltrekkende” vinner”. Selvfølgelig er det ikke alle barn som blir rammet, men man skal være veldig sterk for å stå imot presset. Noe jeg skulle ønske jeg selv var i stand til.

Når unge mennesker eksponerer seg på nettet er de ikke lenger beskyttet. Vi som voksne har ikke oversikt over hvem de prater med eller hva de sier. Jeg ser at enkelte får kommentarer om at de er stygge, feite eller tapere. Hver gang jeg leser andre skrive nedsettende kommentarer om utseende får jeg en vond klump i brystet. Hører man dette nok ganger begynner man å tro på det. Særlig i en tid som er så usikker og handler mye om å finne sin egen identitet. Hvordan finne ut hvem man er når man konstant blir vurdert?

De utsettes også for harde krav på skolen. Hvor man fort kan få en opplevelse av å være dum dersom man ikke klarer å prestere” godt nok”. Noe som er helt feil. Barn som sliter kan ha store vanskeligheter med å følge undervisningen og dette sier ingenting om deres kognitive evner. Hvis man fra en tidlig alder henger etter er det svært vanskelig å hente seg inn igjen, uten hjelp. Det er for enkelt å stemple dem med stort fravær som late og jeg har aldri skjønt hvorfor ikke skolen griper problemet på en mer omsorgsfull måte. Dagens samfunn sier at de unge skal være smarte, pene, tynne og sosiale. En svært utfordrende oppgave.

Dette lærer de unge å knytte sin verdifullhet til hvordan andre oppfatter deg. Det blir viktigst hvor mange” likes” og kommentarer man får i stedet for hvem man faktisk er. Skillet mellom livet utenfor og på internett blir svakere.  Stresset med å opprettholde inntrykket man gir på nett må være enormt belastende. Unge får inspirasjon fra bilder som ofte er retusjert eller av de uvanlig symmetriske menneskene som ofte viser seg på skjermen. Det er få som er trygge på indre kvaliteter, men ikke de ytre. Dette henger ofte sammen. Man opplever seg gjerne ikke som et godt nok menneske, verken smart, morsom eller snill nok kombinert med å være stygg.

Vi trener de unge at det ytre bekreftelser er viktigst.  Jeg har ofte unngått å møte opp på ting fordi jeg rett og slett føler meg litt ekstra stygg. Det verste med å ha fremføring på skolen var ikke at jeg var redd for å ikke være faglig nok dyktig, men at andre skulle vurdere utseende mitt. Mest sannsynlig så jeg lik ut som dagen før, problemet er hvordan du tenker at du ser ut. Uansett hvilken karakter jeg fikk, var det i følge meg selv aldri godt nok. Lav selvtillit kan føre til fravær, helseproblemer og at man ikke respekterer seg selv nok. Som igjen kan føre til at større sjanser tas, ubeskyttet sex, drikking, selvskading. Denne selvdestruktive atferden koster samfunnet mye hvert eneste år.

De voksne har et ansvar om å sette gode eksempler i hvordan man håndtere uforutsette situasjoner. Så klart kan det bli for mye, men da må barna skjermes fra dette. For om de tidlig må ta en foreldrerolle ovenfor egne foreldre, lærer ikke barn hvordan tåle seg selv. Det er også viktig at selv om nåtidens ungdom ser eldre ut, er de fortsatt barn. De er ikke ferdig formet og trenger sterke rollemodeller. Det er viktig å tenke på dette særlig i skolesektoren, hvor barna må forholde seg til ukjente voksne hver eneste dag. Jeg setter spørsmålstegn ved flere av lærerne jeg selv har hatt, som absolutt ikke var sterke nok til å ha den jobben. De lot sine egne problemer gå utover elevene. Selvfølgelig må barna på et tidspunkt få vite at mennesket er komplekst, men la de være beskyttet til de er sterke nok. Det er en kjent sak at dem som mobber ofte ikke har det godt i seg selv. Disse trenger også kjærlighet.

Det er ikke nok at mange går ut og prater om psykiske lidelser. Vi er nødt til å sette i gang en rekke forebyggende tiltak så flere slipper å ende opp som syke. Det at jeg skriver eller prater om det har en begrenset effekt. Vi må gjøre noe. Forsøke å lære de unge rundt oss å bli trygge og respektere seg selv. Alle som er i kontakt med unge mennesker må passe på hvordan de prater om eget og andres utseende. Det må være en åpenhet rundt hvordan man kan håndtere mobbing og erting. Samt hvordan unngå å sammenligne utseende med andre. Vi kan alle gjøre en stor og viktig forskjell her. Det er ikke greit å dømme offentlige personer på bakgrunn av hvordan de ser ut. Vi kan ta ansvar for hvilke bilder vi legger ut, gi flere komplimenter knyttet til hvordan andre får deg til å føle. Vi kan også tørre å si ifra dersom man opplever at noens personlighet er uegnet til å jobbe med barn. Det er så viktig at barna er trygge på hvem de er. At de bruker fremmende ord til å beskrive seg selv. Dette må man lære seg og se at andre også gjør. VI trenger alle en sterk rustning i møte med omverden.

Vi må fra tidlig alder lære at det ikke er normal oppførsel å trykke hverandre ned. At dem som mobber trenger like mye hjelp som de som blir utsatt for det. Jeg har møtt altfor mange flotte mennesker i psykiatrien som tviler på seg selv, enten på grunn av mobbing eller alle de uoppnåelige kravene i samfunnet som virker overveldende. Ofte starter det med voksne som ikke virkelig ser barna og ikke tar dem på alvor. Skolen er en flott arena å drive med selvtillit edukasjon. Vi må lære barna at de er like mye verdt selv om karakterene svinger. Det er heller ikke alle som ønsker å få en høyere utdannelse. Det viktig at skolen validerer følelsene til elevene.  

Det er viktig at vi alle jobber sammen for å endre kulturen så barna vokser opp til å like seg selv. Vi må fremme dem som gjør verden til et bedre sted. Hvis man sliter såpass mye med seg selv at man ikke klarer å være en emosjonell støtte synes at man skal vente med å enten få eller jobbe med barn til man er sterkere i seg selv. Jeg lurer på hvor jeg hadde vært i dag om jeg ikke begynte å hate meg selv som 12 åring. Om jeg hadde vært fri fra min indre kritiker som holder meg tilbake i absolutt alle settinger. Jeg har brukt altfor mye tid gråtende foran speilet og å tenke at jeg ikke strekker til på noen områder. La oss alle snakke bedre om oss selv for å unngå at fremtidens voksne slipper å være hemmet av dårlig selvtillit. For meg er det et godt nok argument at vi må beskytte andre barn til å vokse opp som utrygge voksne, men jeg har forstått at dette ikke er nok. Psykiske plager koster samfunnet penger.

Siste blogginnlegg

22. september 2017

21. september 2017

14. september 2017

13. september 2017

12. september 2017

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.