Ut av pengeskapet

(Foto: Jan Ove Brenden)

Det er som med sykdommer og skjulte smerter - du aner ikke hvem som har en gjeldsbyrde i sekken.

Av Jan Ove Brenden

Du har kanskje sett de på luksusfellen på TV – disse uansvarlige og korttenkte menneskene som skylder penger både her og der, og har pådratt seg både kort og forbruksgjeld - og her kan du lese om en av disse "dumme" menneskene som du ser på TV - jeg er en av de. 

Det føles som en innvendig forbrytelse, der jeg har gjort innbrudd i min egne holdninger. 

Det er som med sykdommer og skjulte smerter - du aner ikke hvem som har en gjeldsbyrde i sekken. Det er som å gå med en verkebyll som bare vokser og vokser. Man står på en måte foran speilet og lyver for seg selv, gang på gang. Det er ikke få ganger jeg kaldsvettet og kjente på følelsen av å stå på kanten av stupet, og det er så vondt og smertefullt at man får både søvnproblemer og angst. 

Jeg er ikke satt i sammen slik at jeg skylder på hverken kreditorer eller samfunnet, men tar ansvaret for meg selv og det jeg står oppe i og har satt meg selv i. Jeg må allikevel forsvare meg selv med å si at en del av dette henger i sammen med det lange og utfordrende toget mitt opp gjennom årene fra både barndom, oppvekst, skole, (tidligere) skjult bifil legning til alt det som har møtt meg i voksen alder. 

Jeg er forøvrig helt ferdig med både kredittkort og forbrukslån for resten av mitt liv, og fikk innvilget gjeldsordning nå i år. 

Min opparbeidelse av forbruksgjeld har jeg klart helt fint uten å hatt hverken dyre hobbyer, levd noe luksusliv eller annet. Jeg har rett og slett brukt penger jeg ikke hadde til helt vanlige ting, som å leve og bo, mat og fritid. Og ikke minst, størstedelen de siste årene gikk med til å betale gjeld med ny gjeld. En velkjent klassisk, og utrolig farlig økonomifelle som gjør at man blir fanget ytterligere i fella. Dette, i tillegg til utfordrende psykiske helseproblemer gjorde det ekstra vondt og enda vanskeligere for meg. 

Jeg var hele tiden fullstendig klar over at dette med økonomien min bar galt av sted - det var heller ikke et eneste menneske som visste om det. Før i 2016, når jeg var på inntakssamtale på DPS. Jeg hadde ikke tenkt å fortelle om det - men jeg følte meg så trygg og det bare datt ut av meg. Jeg følte meg lettet og glad når jeg gikk ut, men samtidig var jeg også livredd. Etterhvert gikk det slag i slag når jeg fikk hjelp hos økonomisk veileder både hos NAV og DPS. 

Når det gjelder måten jeg ble møtt på, både hos økonomirådgiver på NAV og DPS så kan jeg ikke få fullrost de nok. Jeg trodde jeg ville bli møtt med bebreidelse, men ble i stedet møtt med både forståelse og respekt. Det betydde så utrolig mye for meg, og jeg fikk utrolig god hjelp og veiledning på gjeldsveien som jeg ikke hadde klart på egenhånd. 

Det er her jeg vil dele noen fornuftige ord oppe i mine ufornuftige valg her i livet. Det er dessverre utrolig hvor mye forbruksgjeld folk har, og veldig mange befinner seg sikkert i samme situasjon. 

Fortell det til minst ett menneske du stoler på - ikke gå med verkebyllen alene, som bare vokser seg større og større. Har du først fortalt om det til ett menneske, er det kanskje lettere å søke profesjonell hjelp, der man kan få hjelp til å finne en eller annen vei ut av det. 

Og skulle du bli fristet av kredittkort, forbrukslån, betal om 9 mnd. eller refinansiering av dyre smålån - lytt til erfarne gjeldsfolk og ikke la deg lede inn i fristelsen! 

Avslutningsvis må jeg si at lånetilbydere uansett bør ansvarliggjøres mer, og at det bør opprettes et gjeldsregister som opplyser om hvor mye forbrukslån kundene har før kreditorene putter flere kort i lomma på den som allerede har hull i lommene.

Siste blogginnlegg

11. juli 2018

04. juli 2018

03. juli 2018

26. juni 2018

26. juni 2018

12. juni 2018

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.