Ting jeg vil gjøre når jeg kommer hjem

Små ønsker om livet i utenfor.

Av Eline Skår

Det er søndag. Faktisk så søndag som det kan få blitt. Himmelen gråter, og det er generelt grått ute. Det finnes ikke lenger noen TV på avdelingen, da den ble knust i forrige uke. Søndager er, for meg, ment for TV, Netflix, kafebesøk med venner, eller en god tur ute i frisk luft. Denne søndagen har ikke jeg anledning til disse syslene. Da gjelder det å bruke det man har igjen av hjerneceller å tenke kreativt.

Det er søndag. Faktisk så søndag som det kan få blitt. Himmelen gråter, og det er generelt grått ute. Det finnes ikke lenger noen TV på avdelingen, da den ble knust i forrige uke. Søndager er, for meg, ment for TV, Netflix, kafebesøk med venner, eller en god tur ute i frisk luft. Denne søndagen har ikke jeg anledning til disse syslene. Da gjelder det å bruke det man har igjen av hjerneceller å tenke kreativt.

Det er søndag. Faktisk så søndag som det kan få blitt. Himmelen gråter, og det er generelt grått ute. Det finnes ikke lenger noen TV på avdelingen, da den ble knust i forrige uke. Søndager er, for meg, ment for TV, Netflix, kafebesøk med venner, eller en god tur ute i frisk luft. Denne søndagen har ikke jeg anledning til disse syslene. Da gjelder det å bruke det man har igjen av hjerneceller å tenke kreativt.

Jeg bytter på å hvile blikket mitt på de visne blomstene i vinduskarmen og på trærne utenfor vinduet. De beveger seg hvertfall mer enn meg. En av medpasientene synger opera i bakgrunnen. Det er umulig å unngå og høre henne, men jeg begynner egentlig å bli vant til det.

Som den liste-elskeren jeg er, tenker jeg nå skrive ned hva jeg kan bruke søndagen på avdelingen til.

Ting jeg kan gjøre i dag:

 • Kikke ut av vinduet (nå som TV'n er borte får jeg ta det jeg har)

 • Jogge så mange runder rundt huset som jeg klarer på 15 minutter (det er det tid og rom tillater slik ting er nå)

 • Gjøre styrkeøvelser på rommet (hvis jeg repeterer dette daglig den perioden jeg er her er det stor sannsynlighet for at jeg blir boler. Spesielt med tanke på all biolaen jeg drikker)

 • Sortere klærne mine, få vasket de som lukter vondt (selv om ofte føler meg som en dritt så behøver jeg ikke lukte som en)

 • Vanne blomstene på avdelingen (det ser det nemlig ut til at ingen andre gjør)

 • Telle alle flisene på badet (og de er det en del av, så her bør jeg sette av god tid. Skrive en hypotese på forhånd)

 • Pugge innholdslisten bak melkekartongen (hvis det blir tid kan jeg også ta for meg biolaen)

Jeg må innrømme at jeg er ganske fornøyd med det jeg klarte å koke sammen. Jeg klapper meg selv på skulderen og tenker at denne dagen skal gå den og. Man skal nok ikke undervurdere verdien i å lage en god liste.

Første gang jeg var innlagt over lang tid var sommeren 2014. Jeg rotet litt i arkivet og fant igjen en liste jeg skrev over ting jeg ville gjøre da jeg kom hjem på det tidspunktet. Det morsomme er at jeg ikke ville tatt vekk noe på den listen i dag. Slik ser listen fra 2014 ut.

Jeg husker så godt da jeg skrev disse punktene. Jeg brukte de fineste fargene jeg fant på avdelingen bare for å sette et ekstra preg over det. Jeg husker jeg drømte om et normalt liv. Et liv hvor jeg kunne være oppe så lenge jeg ville om natten, og hvor jeg kunne lage meg kaffe før klokken ble 7. Det drømmer jeg om enda. Jeg gleder meg til å vaske mitt eget hjem. Til å gjøre noe nyttig. Men mest av alt gleder jeg meg til å bestemme over eget liv. Det er nok en grunn til at jeg har skrevet ned det med to utropstegn.

Jeg tenkte litt over det i dag. Eller, jeg tenker vel på det hele tiden. Hva jeg ville ha gjort hvis jeg var hjemme. Jeg ville gjort alt på listen fra 2014, men her kommer noe jeg ville supplert med.

• Dusje i en vanlig dusj, min egen dusj

• Ta meg en øl eller 5 (og jeg liker ikke øl engang)

• Se på TV (på akkurat den kanalen jeg ville se på, og med så høyt volum jeg selv ønsket)

• Danse naken i stua til musikk av Susanne Sundfør

Min ønskeliste for tiden utenfor sykehuset var, og er nok ikke så altfor kravstor. Det er ikke de største tingene jeg ønsker meg. Men det er ikke alltid at man kan få alt man vil, uansett hvor mye man ønsker. Og det er kanskje viktig lærdom å ta med seg. Jeg tenker likevel at det både er sunt og lurt å skrive ting ned. På den måten blir man hvertfall mer bevisst. Og uansett hvor håpløst ting kan virke så er det er alltid lov å ønske. Jeg ønsker hele tiden.

Siste blogginnlegg

10. januar 2019

10. januar 2019

04. januar 2019

03. januar 2019

03. januar 2019

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.