Mørket

Dikt av Anonym.

.

Jeg tilber deg ikke.

Jeg liker deg ikke, men jeg tror på deg.

Jeg hører på deg.

Du har mitt hjerte og sinn i din hule hånd.

Du eier meg og jeg lar deg få lov til det.

Jeg klarer ikke se en hverdag uten deg.

Jeg vet det er galt av meg, men du er så sterk og jeg er så svak.

På en bisarr måte har du blitt min trygghet.

Jeg er ikke alene, du er alltid der sammen med meg.

Jeg vet ikke ditt navn, men du lar meg kalle deg mørket.

Svart er en mørk farge, men du er mørkere.

Du er så tung å bære på.

Du liker å ta all energi fra meg.

Du er på ditt lykkeligste, når jeg er på mitt svakeste.

Jeg ligger i sengen gråtende, redd, sliten og sårbar og det gir deg lykke.

Du får meg til å gjøre ting jeg egentlig ikke har lyst til å gjøre.

Du er strålende fornøyd med arrene du har påført kroppen min.

Trodde du jeg skulle glemme deg uten arrene?

Hvordan kan jeg glemme deg, når du alltid er sammen med meg?

Jeg er blitt avhengig av deg.

Det er deg jeg tror på.

Jeg tror på mørket.

Mørket.

Siste blogginnlegg

07. november 2017

02. november 2017

31. oktober 2017

24. oktober 2017

19. oktober 2017

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.