Hva er oppskriften til god eldreomsorg?

Finnes det noen oppskrift på god eldreomsorg, og hva er i så fall ingrediensene?

Av Richard Skaar Thorsrud

Her vil det nok være mange forslag. Noen vil peke på høy faglig kompetanse, tilrettelagte og moderne lokaliteter, store rom, egne sanserom/sansehager, nyttig velferdsteknologi og gode arbeidsbestemmelser. Dette er nok viktige faktorer, men kan det være helt andre ting som er avgjørende?

I Danmark drev Thyra Frank den nå velkjente Lotte sykehjem. På slutten av 80-tallet snudde hun sykehjemmet på hodet, og gjorde det internasjonalt kjent som et godt men svært annerledes sykehjem. Lotte sykehjem og våre sykehjem (Villa Skaar) har langt på vei fulgt den samme oppskriften, og jeg har hatt samtaler med Thyra om hva vi mener er viktig. Jeg skal derfor skrive litt om både Lotte og Villa Skaar.

Thyra stilte seg selv det viktige spørsmålet: «Ville jeg plassert mine foreldre på dette sykehjemmet?», og kom til sin overraskelse til at svaret ble nei. Hun stilte så det samme spørsmålet til sine ansatte, og de hadde samme svar. De jobbet med andre ord på et sykehjem som de selv ikke ville benyttet. Da måtte noe gjøres, og det gjorde Thyra.

Jeg skal ikke gå inn på alt som ble endret her, men det viktigste var at man satte beboeren i sentrum og la tilbudet opp slik man selv ville ønsket det. Lotte sykehjem var et kråkeslott av en villa på tre etasjer, uten heis. Det var gammelt og slitt, men det brydde de seg ikke om, fordi bygningskropp ikke er hele produktet. I stedet valgte de å fokusere på innholdet i produktet som nærhet, mat og aktivitet.

For å få mer nærhet med beboerne, så ble vaktrommene avskaffet. Personalet skulle være der beboerne var, og ikke gjemme seg vekk. Uniformer kan skape avstand og en «de» og «oss» følelse, så arbeidsantrekket ble fjernet og de ansatte gikk med sitt privattøy. De kuttet også mye byråkrati, og drev nok litt på kant med regelverket i noen sammenhenger. Tiden skulle brukes med beboerne, og ikke på papirarbeid og/eller tungvinte prosesser.

Lotte var på det tidspunktet også et lite sykehjem med litt over 20 plasser. Det gjorde at alle ble godt kjent med hverandre, både beboere, ansatte og pårørende. Mange mener at små sykehjem ikke er økonomisk drivverdige, men jeg vet at størrelsen er viktig for trivsel. Små sykehjem gir nærhet, og samtidig mindre gjennomtrekk av folk. Man kan jo bare spørre seg selv hvor man tror man får best service som hotellgjest: På et lite familiedrevet pensjonat i Tyrol, hvor familien også står i resepsjonen og på kjøkkenet, eller på et stort og upersonlig konferansehotell i en eller annen storby?

På Lotte sykehjem opplevde de  at mange av de gamle var passive, og brukte mye av dagen sittende i en stol og stirre ut i luften. De satte derfor i gang med mer aktivitet, og ofte litt utradisjonelle aktiviteter som luftballongferd og årlige sydenturer. Det ble også viktig å la beboerne selv få velge når de ville legge seg og når de skulle stå opp. Blant annet ble det flere aktiviteter på kvelden, og Baileys flasken ble et viktig symbol på kveldskos. Tidligere ble beboerne lagt klokken 18:00 og tatt opp rundt 0800. De var da sengeliggende i rundt 14 timer. For at dette skulle være mulig måtte mange få sovemedisin og bruke bleie. Når man skapte mer aktivitet om kvelden, kunne man nesten kutte helt med begge deler, og Lotte kalte seg derfor et «bleiefritt» sykehjem. En annen fordel med at beboerne var lengre oppe var at nattfasten ikke ble så lang. Det ble kortere avstand mellom måltidene, noe som er sunnere og gir mer overskudd. Kokkene snakket med beboerne om maten og menyen ble lagt opp etter beboernes egne ønsker.

Etter hvert gikk det lovord om Lotte sykehjem og hvor flott det var å bo og jobbe der. De fikk mange jobbsøkere fra folk som ville jobbe på denne måten, og alle som kom inn var svært dedikerte. Det gjorde  det enklere å opprettholde den gode ånden, og sykefraværet sank fra ca 14 % til 0,8 %!

Disse, og mange andre, tiltak gjorde Lotte til et fyrtårn for god eldreomsorg. Mange av tiltakene, og den samme grunntanke og filosofi, har vi hatt på Villa Skaar gjennom fire generasjoner, men en stor forskjell er nok at vi ikke har kunnet ta alle skrittene helt ut. Vi ønsker f.eks. å fjerne uniformene, men sykehjem har de samme krav til hygiene og smittevern som sykehusene. Det krever bl.a. at arbeidsantrekk skal vaskes på 80 grader i mer enn 10 minutter. Da kan man ikke bruke privat tøy, men for å fjerne institusjonspreget så godt vi kan, så har vi arbeidstøy i mange farger i stedet. Det er også krav om spritdispensere på alle rom, og det går i mot våre tanker om at rommet er ditt hjem og skal være hjemmekoselig. Hvem har vel spritdispenser i stuen?

Omfattende kvalitetssystemer med masse rutiner, prosedyrer, sjekklister og skjemaer tar ofte tid og ofte fokus vekk fra hver enkelt beboer, men det er ting man bare må ha på plass. Det er derfor ikke enkelt å skape et hjem for beboerne på sykehjemmet, men man må allikevel forsøke å finne de beste løsninger i hvert enkelt tilfelle. Det er viktig at man er tro mot sin overbevisning om at det er beboerne man driver for, og at det er deres hjem man arbeider i. Man må aldri slutte å stille spørsmålet: Hvordan ville jeg ha hatt det som beboer her?».

I 2012 ga Thyra seg som leder på Lotte, og de flyttet inn i nye og moderne lokaler. Dessverre ser man at sykehjemmet ikke lengre er det det en gang var. Tidligere var beboerne mest i fellesrommene, men nå sitter de mer på sine egne rom. Rutiner og effektivitet ble viktigere, bekymringsmeldinger kom inn, og i 2014 døde en beboer etter å ha blitt glemt. Vedkommende hadde ikke kommet inn i listene til de ansatte og ble derfor oversett.

Jeg skal ikke trekke konklusjoner i en sak jeg ikke kjenner, men fra mitt ståsted ser det ut til at Lottekulturen er i ferd med å smuldre opp. Man trenger klare og tydelige ledere som holder fanen høyt, og man trenger gode medarbeidere som er engasjerte og motiverte for å gi god omsorg. Man må også unngå byråkrati og tungrodde løsninger der det er mulig.

Konklusjonen min er nok at høy faglig kompetanse, tilrettelagte og moderne lokaliteter, store rom, egne sanserom/sansehager, nyttig velferdsteknologi og gode arbeidsbestemmelser er faktorer som skaper et godt tilbud, men uten gode ledere og ansatte som er tro mot sine verdier så kan man ikke lykkes. Trivsel måles gjerne i nærhet og kontakt, og muligheten til selv å styre sin egen hverdag, selv om man bor på hjem med andre. God mat og varierte aktiviteter er også faktorer som bidrar til økt livskvalitet, og små og koselige omgivelser er kanskje viktigere en store og moderne rom. Ikke minst er nok det å bli sett på som et medmenneske og ikke som en pasient avgjørende for selvfølelsen.

Vi har alle et ansvar for å skape en god eldreomsorg, enten det er som leder av sykehjem, ansatt, politiker eller velger. Våre eldre fortjener å få en god avslutning på sitt liv, og som Thyra sier: «Det er tross alt de siste årene de har igjen å leve, hvis ikke den tiden blir bra får vi ingen sjanse til å gjøre det om igjen.»

Siste blogginnlegg

07. desember 2017

06. desember 2017

05. desember 2017

29. november 2017

20. november 2017

07. november 2017

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.