Endelause år.

Dikt av Simon Didriksen.

Endelause år
i rus
har sett sine spor
Egoismen rår
gatå e hus
sprøytestikk blir ord

Beine går å trippa
blikke flakka
kroppen skrike
Tankane tippa
familien blakka
blir det levande liket

Å vara i rusens klør...
kjenne suge itte stikke
smerter i heile skrotten
Nogen dør
nogen sprikke
nogen kjempa seg opp frå botn

Siste blogginnlegg

20. september 2018

20. september 2018

20. september 2018

20. september 2018

13. september 2018

12. september 2018

11. september 2018

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.