Det er som å sveve over resten av verden

Dikt av Kristin Martin Sande.

     

Alltid skal du se ting annerledes enn andre... Alltid har du noe å si til alt. Når alle andre i klassen tolker et dikt eller et utsagn likt, ser du alltid helt annerledes på det, og i tillegg sier du det høyt. Du tar alltid plass, du har en streng og dominerende stemme, men egentlig er det et stort engasjement som andre alltid misforstår som dominans eller arroganse.

Alltid skal du ha rett eller utfordre alt som blir sagt av andre. Alltid må du tenke så dypt, gruble over hvert enkelt ord som blir sagt...

Du senser sterkt alle vibber og energier og føler deg derfor ofte usikker med andre, for det er som om du leser tankene til alle og dermed forstår at andre snakker om deg bak din rygg. «Hun er alltid så dominerende, negativ og hissig. Hun skal alltid styre å kontrollere og har alltid rett, hun har dårlig energi og vibber med seg inn i rommet»... Det er leit for henne å høre andres tanker om henne selv.

De stemmer ikke overens med de tankene eller intensjonene hun faktisk har. Hun blir så misforstått, hun blir så dømt... Det er enkelt å sette merkelapp på noen som alltid stikker seg frem, og det er umulig å motbevise at de tar feil. Hun er bare annerledes og tenker dypere, mer spørrende enn dere rundt. Hun ser seg selv som et godt menneske som vil hjelpe men blir feiltolket i alt hun sier og gjør.

Det er derfor hun trekker seg bort ofte i lange perioder, hun føler seg ensom med andre mennesker, hun har det godt alene eller med barna hennes kun. Alle andre får henne til å tenke dårlig om seg selv, hun føler seg så misforstått og urettferdig behandlet. I våre nærmeste reflekteres hvem du selv er, eller hvem de tror du er... og du føler deg sveket, du føler det er dem som kjenner deg aller minst når alt kommer til alt.

For de har satt en merkelapp på deg for mange år siden og dynamikken dere imellom gjør at du lever opp til deres feil tolkede bilde av deg som person – dessverre... Så de får rett hver gang, det er du som er problemet, du som er så spesiell - men på en negativ måte. Innerst inne vet hun jo at hun er spesiell på en positiv måte, at det er for at det er så mye inni henne at hun nettopp er den hun er. Behovet for å utrykke seg alltid og for å se nyanser og annerledes på ting. Og gjerne tolker hun et bilde eller dikt forskjellig fra alle de 20 andre i klasserommet, men hva så?

Hvorfor skal det være negativt... hvorfor skal ikke det heller bli hyllet... Hun er spesiell på en positiv måte.

Her er mye talent og ressurser som ikke blir utnyttet på grunn av dømming av ignorante mennesker ,også de aller nærmeste... Hun føler seg bedratt og sveket, ensom sammen med mennesker, fri og harmonisk når hun er for seg selv... Hun savner å bli sett og forstått for akkurat den hun vet hun er, hvorfor er det ingen som ser henne? Hun er synlig og blir sett ja, men ikke på de rette tingene... Klarer de ikke å se bak kulissene som de selv egentlig har skapt rundt henne? Er det de rundt henne som er problemet eller er det henne? Det gjør henne syk og det har det alltid gjort...

Det å bli så misforstått å sett på som en helt annen person enn det hun egentlig er. «Ja det er vel måten hun sier ting på eller måten hun er på som gjør at vi rundt dømmer». Men hvor er fasiten på hvordan man bør være eller hvordan man skal si ting? Har ikke alle og enhver ansvar selv for hvordan de velger å ta imot det som blir sagt? Er du ikke selv ansvarlig om du misforstår den andre?

Du har dine måter å si ting på å være på, la henne få være den hun er. Hun har et hjerte av gull om du bare våger å se nærmere, noe svært få tør. Dere er små redde mennesker rundt henne og derfor føler dere truet av hennes sterke personlighet.

Men la ikke din egen usikkerhet og frykt for å være deg selv, ødelegge ditt eget forhold til henne. For er det noen som alltid vil stå ved din side å hjelpe så er det henne. Om du ikke skyver henne vekk med merkelapper og dømmende tanker... De som ikke sitter pris på henne og den hun er, vil hun skyve bort for alltid. La henne få blomstre å la henne bli sett, la henne tolke annerledes enn alle andre å få ta plass om det er slik hun er.

Dette er en dyrbar person som har mye mer å komme med enn alle de du kjenner til sammen. La deg ikke lure av et voldsomt temperament eller depressive perioder, hennes ufiltrerte ord og harde blikk.

Hun er også myk som silke og skarp som et barberblad, dyp som en brønn og stor som en fullmåne. Hun føler seg ensom i en verden som ikke henger med... som ikke forstår... Hun føler hun svever over resten av verden og ser alt og alle, men ingen stopper opp og ser tilbake på henne.

Siste blogginnlegg

08. november 2018

06. november 2018

25. oktober 2018

23. oktober 2018

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.