De kalde ordene

Av og til når jeg leser artikler om psykisk helse skrevet av fagpersoner, kan jeg bli kvalm.

Av Helge Frøyland

Det er ord som evidensbasert behandling, pakkeforløp, kvaliteten i diagnostiseringsarbeidet, kliniske retningslinjer, komplekse diagnosesystemer, standardiserte instrumenter, faglig konsensus, diagnostiske distinksjoner og implementere.

Hva er det problematiske med dette språket? Og da tenker jeg ikke på at det er problematisk at det forskes på psykisk helse, og brukes et avansert språk for å beskrive sine funn. Det som skinner igjennom i dette språket, er eksperten som kartlegger og vurderer, på en objektiv måte. Som definerer seg selv som den kunnskapsrike, som må ta den vanskelige vurderingen, og som gjennom sine intellektuelle prosesser, da kan hjelpe den som er syk, som ikke vet sitt eget beste, igjen inn på rett vei. Det jeg mener er problematiske med dette språket er hva slags menneskesyn som ligger bak, og hvordan det påvirker fagpersonenes møte med menneskene som trenger hjelp, ref./1/.

Men før jeg argumenterer for dette, et lite menneskemøte fra gestaltterapien;

Han hadde vært utsatt for en vond barndom. Han fortalte åpent. Hva han hadde opplevd, og hvordan han hadde det nå. Så sa han plutselig;

- Du tenker sikkert at jeg er gal.

Jeg tenkte meg om, og svarte;

- Av og til drar jeg på hytta alene. Det ligger for seg selv ved et skogholt. Jeg er glad i å se på krim, og det kan til tider være ganske fæle greier. Når jeg så skal legge meg, så hender det at jeg må på do, og på denne hytta er det utedo, som er plassert i skogkanten, cirka 15 meter fra hytta. 15 svært lange meter, særlig i høstmørke etter en krim. Busken ikke bare ligner på et farlig dyr, men det er et farlig dyr, og bak utedoen står en mann klar for å hogge meg ned, og slår med en grein på utedoveggen. Jeg kan bli så utrolig redd. Så jeg tenker at vi alle har følelsene/opplevelsene i oss, det er bare graden som varierer, og hvor sterkt det påvirker oss.

Han smilte, sa at han ikke hadde tenkt på det slikt.

Språkdrakten i første avsnitt er sterkt preget av den naturvitenskapelig, medisinske, årsak-virkning tankegang. Naturvitenskapen som fokuserer på å kartlegge, med en objektiv virkelighet og eksakte svar. Som skal finne feilen hos pasienten (intrapsykisk fokus), og så fikse den. Som igjen sterkt påvirker menneskesynet og hvordan man ser på rollene til fagpersoner kontra menneskene som skal behandles. Dette mener jeg er en tankegang, som påvirker menneskemøtene negativt, og det finnes alternativer. I humanistisk vitenskap er fokus i større grad å undersøke det som er, det subjektive og det relasjonelle (interpersonlig fokus) har en viktig plass. Det å se på helheten og mer opptatt av å skape gode prosesser enn å finne et eksakte årsaker/svar/mål. Gestaltterapi hører inn under den humanistiske vitenskapen.

Og når forskning viser at det er forståelse og empati som aller viktigst for klienten ref./4/. Hvordan oppnår man det, blir da det viktigste spørsmålet. Hva tenker du om det?

I gestaltterapi er vi opptatt av eksperimenter, det å erfare i stedet for kun skulle forstå med hode. Under har jeg eksperimentert/lekt med de kalde ordene fra første avsnitt:

Diagnose eller diag-noise

Metode eller nærvær med kropp og hode

Standardiserte instrumenter eller hva med å kalle det abdiserte menneskeligheter

Pakke forløp, eller mangfoldig individuelle ukjente løp

Implementere eller egentlig mene å imponere

Distinksjoner eller egentlig mene å begrensede rom for menneskelige funksjoner

Evidens eller livet er smertefull eksistens

Kvalitet eller rett og slett usikkerhet

Kliniske retningslinjer eller havet og vindens tilfeldige viljer.

I dagens samfunn er forskning veldig viktig. Forskningen skal underbygge de politiske beslutninger som tas og utvikle faget. Dermed er forskning innen psykisk helsevern viktig, fordi det er med å sette fokus på hvilke behandlingsregimer som blir godkjent/støttet av samfunnet, samtidig som forskningen er med på å støtte og utvikle de enkelte behandlingsformene. Og hva er problematisk med dagens forskning. Det kan se ut som det er den naturvitenskapelig menneskesynet som i stor grad bestemmer hva det skal forskes på i Norge, ref. /2/. Det er forskning som fokuserer på årsak – virkning. Den naturvitenskapelige forståelsen, hvor menneske er objekter. Når man er opptatt av årsak så er det de genetiske og biologiske forklaringsmodellene og sterkt fokus på å kategorisere menneskene (diagnose systemene) som blir viktig. En grunn til at det er slik, kan være at det er naturvitere i form av leger/psykiatere som bestemmer hva det skal forskes på. Et annet problem er at de store pengeinteressene ønsker å opprettholde en biologisk forståelse av psykisk helse. Pushe medisiner på helsevesen og pasienter. En pille til hver diagnose. Og de kan ned sine store pengesekker påvirke/bestemme hva det forskes.

Den humanistiske vitenskap kunne tilføyd et mye større bilde. Et fokus på den lidende menneskes behov, samfunnets rammer, det relasjonelle og empati, hjelpeapparatets påvirkning på et lidende menneske. Hva skaper endring/gode prosesser, uten å først i detalj skulle definere menneske som feil, som må fikses. Alt dokumentert til minste detalj, med humanistiske forskningsmetoder. Som blant annet brukerne ønsker, ref./3/.

Musikk: Depeche Mode, Nothings impossible

Helge Frøyland jobber som Gestaltterapeut, han har sin  egen blogg.

Referanser:

1.  http://www.dagbladet.no/kultur/da-dikteren-vant-100-000-kroner-slapp-hun-a-bekymre-seg-for-husleia--jeg-jobbet-pa-bordell-tidligere/66929533

2.  https://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=481396&a=3

3. http://www.erfaringskompetanse.no/nyheter/forskningsprogrammer-ma-ta-utgangspunkt-folks-behov/

4. Duncan et al. «The Heart & Soul of Change. Delivering what works in Therapy». 2010. American Psychological Association.

Siste blogginnlegg

10. januar 2019

10. januar 2019

04. januar 2019

03. januar 2019

03. januar 2019

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.