-Mitt første møte med psykisk helse i jobbsammenheng var som ufaglært på Gaustad sykehus i Oslo på 1980-tallet. Det satte dype spor. Jeg møtte en håpløshet og en mangel på verdighet som siden hang ved som sterke minner, fortalte Lydersen på sitt første administrasjonsmøte i Mental Helse i Skien.

Holdningen har endret seg

- Først mange år etter, da jeg ble ansatt i et vikariat som generalsekretær i Rådet for psykisk helse, opplevde jeg at holdningene hadde endret seg. Ikke det at vi er i mål, men å se at det var mulig å tenke annerledes og hvilke resultater det gir, var oppmuntrende. Gjennom Hjerteroms-prosjektet til Rådet for psykisk helse, hvor blant annet Mental Helse fikk midler til flere tilbud, lærte jeg også mye. Der var det brukerne selv som etablerte tilbud som ga mennesker nye muligheter, vekst og bedring, uten nødvendigvis ekspertisen løpende rundt, sier han.

Det var også i Rådet for psykisk helse han ble kjent med Mental Helse, hvor også tidligere generalsekretær, Mette Kammen, satt i styret. Kammen og Lydersen satt også sammen i det såkalte Olsen-utvalgt (NOU rapport 2010 om mulig svikt i systemer og forløp knyttet til mennesker med kjent psykisk lidelse og som har tatt liv).

Lang erfaring med organisasjonsarbeid

Lydersensen er utdannet sykepleier og statsviter. Han har lang erfaring fra organisasjonsarbeid i organisasjoner med hovedvekt på helsefeltet.

-Jeg er glad for igjen å få jobbe på psykisk helsefeltet, og at denne jobben lot seg ordne. Hvor enn vi er i organisasjonen er vi satt til å realisere Mental Helses visjon om at alle mennesker skal ha en mulighet til å leve et liv basert på uavhengighet, selvstendighet og mestring. Det skal vi ha for øye, sa en engasjert generalsekretær.