Urimelige krav til perfeksjon

Dagens unge vokser opp i en verden hvor det ikke lenger er nok å være frisk og normalt flink.

TEKST OG FOTO: Guro Waksvik

- Dagens unge vokser opp i en verden hvor det ikke lenger er nok å være frisk og normalt flink. Det er store krav til vellykkethet på alle livets områder. Både skole, utseende, trening, venner, kjærester, etter hvert jobb, fritid, barn og familie. Det er bekymringsfullt, sier fastlege, skribent og samfunnsdebattant Gisle Roksund.  

- Konkurranse og krav til vellykkethet skaper nødvendigvis tapere. Og aller vanskeligst har de fattige det, de som vokser opp nederst på den sosiale rangstigen, fortsetter Roksund.

Han er spesialist i allmenn- og samfunnsmedisin, og tidligere leder i Norsk forening for allmennmedisin og Nordisk føderasjon for allmennmedisin.

- Det store problemet for gutta er at skolen og arbeidslivet ikke er tilpasset deres modning. Vi har sett en framvekst av en smal kunnskapsskole med endringer i fag- og timefordeling og målkonformitet, samtidig som det er økt krav til selvdisiplin. Det kreves at de skal planlegge, gjennomføre, kontrollere, overvåke og evaluere egen innsats og læring. Dette starter allerede langt nede i barneskolen og går systematisk i guttas disfavør. Derfor ser vi en bekymringsfull økning i drop out blant gutta. Til syvende og sist kan det føre til at de ikke kommer seg ut i arbeid, og at de må leve på ulike stønader fra NAV, sier han.

Kroppspress

For jentene ligger vanskelighetene ofte på et annet plan. Gjennom ulike sosiale medier utsettes de for et meningsløst kroppspress, alt fra småbarnsalder av. Dette er godt beskrevet i allmennlege Kari Løvendahl Mogstads bok «Kroppsklemma», som kom ut i våres.

- Unge jenter får et fordreid bilde av hvordan en normal jentekropp skal se ut. Rosabloggere, Facebook og andre sosiale medier er kjente kanaler hvor utopiske forestillinger om kroppen formidles. I boka beskriver Løvendahl Mogstad også hvordan en særdeles tidlig og enkel tilgang til pornografi er en underkjent, men viktig årsak til at de unge får usunne forestillinger om egen kropp og seksualitet.

Roksund mener vi alle kan bidra noe når det gjelder de urimelige kravene til perfeksjon.

- Vi voksne må i større grad ta ansvar, og se på hvilke signaler vi sender videre til neste generasjon. Når barna knapt hører annet enn at vi stadig er på slankekur, og hvor misfornøyde vi er med egne kropper og naturlig aldring, er det ikke rart at barna blir preget.

Han erfarer at mange unge beskriver at de har en dårlig selvfølelse, at de ikke er verdt noe. Dersom de opplever at verken samfunnet eller arbeidslivet har bruk for dem, er det kanskje ikke så rart. Da er det viktig å få dem til å gjøre noen som de kan mestre

- Samfunnsforholdene er i stor grad med på å skape disse problemene. Det kan vi gjøre noe med. Skolen må fri seg fra åket med altfor mange målinger, og i mye større grad se de umodne guttenes behov. I første klasse kan det være hele tre års forskjell i modning mellom de tidligst modne jentene og de senest modne guttene.

I tillegg bør staten på banen med økonomiske midler som gjør det attraktivt for arbeidsgivere å ansette unge, selv om de ikke er i stand til å yte 120 prosent.

Diagnostisering over en lav sko

Sorg blir depresjon. Maur i rompa blir ADHD. Sjenanse blir sosial angst. Moderne psykiatri er i krise, hevdet Roksund i en kronikk publisert i Aftenposten i 2015. Det førte til 250 tusen oppslag på ett døgn og en storm av henvendelser.

- Dagens psykiatriske diagnosesystem er svært omdiskutert. Man teller symptomer, registrerer adferd og gir diagnoser eller merkelapper avhengig av kombinasjoner av disse. Psykiske plager og lidelser kan stort sett ikke forstås som sykdommer i tradisjonell medisinsk forstand, hevder Roksund.

Terskelen for diagnostisering er blitt lavere og lavere. På noen få tiår er antallet psykiatriske diagnoser firedoblet, og normale og sunne reaksjoner på vanskelige livssituasjoner gis stadig oftere sykdomsdiagnoser.

- Motgang hører livet til, og alle opplever vanskelige perioder i løpet av livet. Noen ganger kan man selvsagt bli syk av store påkjenninger. Men veldig ofte er det å være lei seg, trist eller engstelig uttrykk for at den enkelte opplever vanskelige situasjoner. Vi må lære oss å takle dette uten å se på oss selv som syke. Noe av det viktigste foreldre kan lære barna sine, er å takle motgang. Og vi bør ikke ty til lettvinte medikamentelle løsninger for å slippe unna vonde følelser, understreker Roksund.

En ny studie utført av Folkehelseinstituttet i samarbeid med Høgskolen i Hedmark slår fast at flere unge bruker antidepressiva nå enn for ti år siden. Dette til tross for avhengighet samt andre uheldige bivirkninger. Flere studier viser at moderne antidepressiva, såkalte lykkepiller, ikke gir bedre symptomlindring ved depresjon enn placebo. I dokumentaren «Dødsårsak: Ukjent» belyser filmskaperen Anniken Hoel legemiddelindustriens kyniske markedsføring, der de positive effektene overvurderes, mens de negative bivirkningene gjemmes bort.

Et rausere arbeidsliv

Vanskelige livssituasjoner kan ofte være utgangpunkt for viktige valg om hvordan den enkelte ønsker å leve framover. I møte med unge i vanskelige livssituasjoner er det viktig å sette seg ned og lytte: Hva er det som er vanskelig? Hvordan kan du tenke om vanskelighetene, og hva kan du gjøre framover? Hva er viktig for deg? Det er viktig å få fram den enkeltes muligheter.

- Mange unge opplever å ha et så vanskelig liv at de trenger hjelp av helsepersonell. Unge som plages av vonde barndomsopplevelser, overgrep og utestengelser, må ofte ha langvarig hjelp av både helsesøster, fastlege, psykologer og andre. Tid og hjelp til å bearbeide vonde minner kan være viktig. For noen er medisiner i kombinasjon med annen terapi til god hjelp. All min erfaring tilsier at de som sliter aller mest i voksen alder, er de som nettopp har hatt en vanskelig oppvekst med overgrep og utestengelser av ulike slag. De trenger ofte mye og spesialisert hjelp.

Politikere og enkelte fagfolk mener lettere tilgang på psykologer gjennom ulike lavterskeltilbud er veien å gå. Roksund er bare delvis enig.

- Jeg har ikke noe imot at vi får flere psykologer og helsesøstre i kommunene. Tvert imot. Vi trenger flere. Men det er ikke slik at vi kan forebygge oss fra all menneskelig lidelse ved å putte inn store mengder psykologer, helsesøstre eller leger. Det hjelper ikke med flere psykologer dersom hovedproblemet er at arbeidslivet ikke ønsker dem som ikke yter maksimalt.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.