Norge bruker tvang uten grunn

Hvis det å ha en alvorlig diagnose skal være utgangspunktet for å bli buret inne, så vil det tilsi et antall som vi ikke kan leve med i vårt demokrati. Illustrasjonsfoto.

Tvangsbruk i Norge er sjelden begrunnet i farlighet. - Det er ingenting i det nye lovforslaget om tvangsbruk som begrenser muligheten til å bruke dette når mennesker vurderes til å være til fare for andre, sier generalsekretæren i Mental Helse.

Bjørn Lydersen

Bjørn Lydersen

I Aftenposten kommer det i dag frem at de nye lovforslagene som er ute på høring, vil gjøre det vanskeligere å bruke tvang mot psykisk syke som kan vurderes å være til fare for andre. Det er ikke riktig.

- Lovforslaget er et forsiktig skritt på veien til å begrense den unødig høye tvangsbruken i Norges sammenlignet med våre naboland. En tvangsbruk som bare unntaksvis er begrunnet i farlighetskriterier, sier generalsekretær Bjørn Lydersen i Mental Helse.

For Mental Helse er det opplagt at samfunnet skal beskyttes mot mennesker som vurderes å være til fare for andre. Men det er helt unntaksvis at mennesker som følge av sin psykiske lidelse blir farlige på den måten.

Svaret er ikke å sperre folk inne

I saken om lovforslagene om tvang, forteller Aftenposten om Sara Kahsay, som ble brutalt overfalt for to måneder siden. Gjerningsmannen erkjenner ikke straffskyld, og forklarer at han var alvorlig psykisk syk i tiden forut for hendelsen.

- Det hun har opplevd, er tragisk. Men når slike ting skjer er det ofte en indikasjon på at mennesker har fått for dårlig hjelp, forklarer Lydersen.

Kahsay spør om hvorfor utilregnelig syke går fritt rundt når de kan skade andre. Mental Helse mener at det hun er blitt utsatt for er forferdelig. Men svaret er ikke at mennesker på grunnlag av en alvorlig diagnose ikke skal få bevege seg ute i samfunnet.

- Hvis det å ha en alvorlig diagnose skal være utgangspunktet for å bli buret inne, så vil det tilsi et antall som vi ikke vil kunne leve med i vårt demokrati, sier generalsekretæren, og understreker at for de aller fleste som har alvorlige diagnoser, så er det ikke er grunnlag for å forbinde dem med farlighet.

At det forekommer en slik stigmatisering er et demokratisk problem i seg selv. Olsen-utvalget gjorde i 2010 et omfattende arbeid for å analysere sammenhengen mellom psykisk sykdom og farlighet. Her ble det slått fast at psykiske diagnoser alene i svært liten grad kan forklare vold.

- Når det reises debatt om hvorvidt mennesker med alvorlige diagnoser skal kunne være en del av samfunnet, er denne saken svært stigmatiserende for store grupper, konstaterer Bjørn Lydersen.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.