Når barndommen slår tilbake

Vonde erfaringer går ut over helsen i et livsløpsperspektiv. 

TEKST: Guro Waksvik

- Konsekvensene av vold, overgrep og omsorgssvikt i barndommen er uten tvil et av våre største folkehelseproblemer. Vonde erfaringer går ut over helsen i et livsløpsperspektiv. Først de siste årene har vi forstått hvor bredt slike erfaringer rammer, sier Dag Øystein Nordanger. 

- Vi har mye kunnskap om hvordan barns utvikling kan spore av når de blir utsatt for stress. Det kan komme til uttrykk i mange ulike funksjonsvansker, sier psykologspesialist og forsker Dag Øystein Nordanger ved Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RTVS) Vest.

Nordanger er også professor ved Høgskolen på Vestlandet i Sogndal. Han har alltid interessert seg for hvordan menneskelige vansker og utfordringer henger sammen med reelt opplevde erfaringer. Konsekvensene av traumer er etter hvert blitt ett av hans spesialfelt.

GI POSITIVE ERFARINGER: Den største faren for traumatiserte barns utvikling er ikke bare de negative erfaringene de får, men like mye de positive erfaringene de ikke får, sier psykologspesialist og forsker Dag Øystein Nordanger. (Foto: Guro Waksvik)

- Psykiatrien er ikke god nok til å synliggjøre hva som ligger under folks problemer. Det knyttes fort merkelapper, stigma, skyld og skam til vansker som er forståelige og logisk forklarlige. Det opprører meg.

Symptomer mistolkes

Nordanger var nestleder i det regjeringsoppnevnte Barnevoldsutvalget, som gjennomgikk alvorlige saker der barn og ungdom hadde vært utsatt for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt.

- Vi gikk gjennom 20 av de verste sakene i Norge. Barna hadde levd under grusomme forhold, uten at det var blitt oppdaget i tide. Funnene våre viser at det trengs mer kunnskap om hvordan traumer kommer til uttrykk. Vi så hvordan barnas atferd og symptomer hadde blitt mistolket. Mulige belastninger barna levde under, ble ikke tatt i betraktning.

Flere hadde fått diagnoser og hadde hatt kontakt med hjelpeapparatet over tid. Symptomene ble ikke tolket som smerteuttrykk. Det mest framtredende funnet var også det mest overraskende, nemlig at hjelpeapparatet i liten grad hadde snakket med barna. Flere barnevernssaker var henlagt uten en eneste samtale med barna.

- En kan ikke slutte seg til hva barn har vært utsatt for utfra symptomer og diagnose. Den eneste veien å gå er å snakke med dem. Det var i liten grad gjort. Vi må se om vanskene henger sammen med hvordan barnet har det hjemme. Vi kan ikke slå oss til ro med at smerteuttrykk blir tolket som en medfødt «feil» ved barnet, og at behandlingen er medisiner.

Han velger å tro at dersom det blir gjort en liknende undersøkelse om ti år, vil resultatene ha en annen karakter.

- Risikoen for at det samme vil skje i dag er mindre. Vi har fått Barnehusene og konsultasjonsteam, og det er ingen tvil om at kompetansen og kunnskapen i tjenestene har økt. Vi vet mer om hvordan vold og overgrep ligger bak i et bredt spekter av barns vansker.

Gi positive erfaringer

- Den største faren for traumatiserte barns utvikling er ikke bare de negative erfaringene de får, men like mye de positive erfaringene de ikke får. Barn som opplever vold og overgrep i nære relasjoner frarøves også viktige erfaringer de trenger for å utvikle seg optimalt. Derfor må vi i større grad søke å erstatte de erfaringene, framfor bare å tenke at vi skal reparere skadene.

Han mener idéen om «skadereparasjon» har blitt for dominerende, og at den har sine begrensninger. Skadene kan ha skjedd så tidlig at barna verken husker eller har språk for hva som er skjedd.

- Noe av det mest skadelige for barn som traumatiseres av en omsorgsperson og som overlates til seg selv med følelsene sine, er at de ikke får ikke hjelp til å utvikle ferdigheter til å regulere følelser. Denne skaden kan ikke repareres. Den må kompenseres for ved å gi barnet regulerende erfaringer.

Dermed blir det ikke bare spesialister som kan gi «traumebehandling». Kunnskapen vi har i dag peker på viktigheten av at disse barna møtes med såkalt «traumebevisst omsorg» på alle arenaer der det relasjonelle spiller en viktig rolle.

- Det største potensialet for endring, er på arenaene hvor barna lever sine liv. Traumebevisst omsorg begynner å komme i barnehager og skoler, og mange barnevernstjenester har satt forståelsen i system. Det kan være lettere å integrere denne kunnskapen for tjenester som ikke har så tunge forventninger på seg til å kategorisere og diagnostisere barns vansker.

Et folkehelseproblem

Vold, overgrep og omsorgssvikt i barndommen er de største risikofaktorene for psykisk og fysisk uhelse, og et av våre største folkehelseproblemer.

- Det er et paradoks at dette ikke gjenspeiles i utdanningene. I grunnutdanninger innen helse- og sosialfagene, medisin og psykologi er temaene i altfor liten grad berørt. Vi må få denne kunnskapen inn i pensum, slår Nordanger fast.

Det er derimot gledelig at politikere og myndigheter i stadig større grad tar kunnskapen på alvor, og at det satses på forskning og kompetanseutvikling. Norge er på mange måter et foregangsland, som det internasjonale feltet kan lære av. Mye tyder også på at vold og seksuelle overgrep mot barn går ned i Norge. Men grov vold og overgrep ser ut til å holde seg stabilt.

- Vi kommer et stykke med folkeopplysning ved å informere om at det ikke er bra for barn å bli slått. Når det gjelder grovere vold, er det trolig andre mekanismer som rår. Det handler ofte om foreldres vansker, som rusmisbruk eller psykiske problemer.           

På grunn av stigma og faren for å påføre omsorgspersoner skyld, blir denne kjensgjerningen ofte feid under teppet.

- Det er et stort tabu. Men vi kan ikke underslå at noen omsorgspersoner skader barna sine. Derfor er det viktig å anerkjenne vanskene omsorgspersonene har. De kan være forklarlige utfra deres bakgrunn, og de kan få hjelp. De fleste foreldre som utfører slike ting mot barna sine er ikke onde. De har en vanskelig bakgrunn og mindre kapasitet til å være gode omsorgspersoner.

Vold og overgrep overføres i generasjoner. Det er viktig å erkjenne mekanismene og årsakene og tilby hjelp på en ikke-stigmatiserende måte.

- Dette er noe Alternativ til vold tar på alvor i sitt tilbud «Bryt voldsarven», som Barnevoldsutvalget anbefaler å satse på som et tilbud til flere, sier Dag Nordanger.

Fakta om Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging

Senteret tilbyr anerkjent og oppdatert spisskompetanse til senterets målgrupper på:

  • Traumer og traumatisk stress
  • Psykososial beredskap
  • Vold og seksuelle overgrep
  • Selvmordsforebygging
  • Flyktningers helse og tvungen migrasjon

Senteret tilbyr

  • Faste eller tilpassede opplæringsprogram
  • Rådgiving i enkeltsaker
  • Rettledning i grupper
  • Møteplasser for fagutveksling
  • Nettressurser

Senteret fokuserer på traumebevissthet og kultursensitivitet i møte med sårbare grupper. Gjennom formidling av kunnskap, utvikling av ferdigheter og refleksjon rundt holdninger, blir praksisen bedre. For mer info se www.rvtsvest.no

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.