Mestring og vekst i Bodø

Beate Aspaas fikk god hjelp og støtte fra de ansatte i JobbHuset da hun var innlagt. Her sammen med daglig leder Jacob Henningsen.

Tilbud om arbeidsforberedende trening i JobbHuset.

TEKST OG FOTO: Guro Waksvik                 

Da Beate Aspaas ble innlagt på rus- og psykiatriposten ved Nordlandssykehuset fikk hun tilbud om arbeidsforberedende trening i JobbHuset.

- Det ga meg en følelse av at jeg er viktig, og at jeg har ressurser. Jeg fikk tro på meg selv.

- Jeg tenker at det er viktig å starte mens du er i behandling. Da får du et avbrekk fra avdelingen, og du unngår institusjonalisering. Du treffer andre og prater om ting i en annen setting. Her er det lite snakk om sykdom og diagnoser, sier Beate Aspaas.

JobbHuset i Bodø, Nordlandssykehuset, seksjon psykiatri og rus. Ansatte og deltakere samles rundt bordet til lunsj, en arena som kan være vel så viktig som selve jobbtreningen. For noen kan det å sitte rundt lunsjbordet være en viktig mestringsøvelse.

- Jeg husker en som ble stående i døra i ukevis. I dag har han jobb, leilighet og hund. Det er bare dame som mangler, sier avdelingsleder Jacob Henningsen med et smil.

Solskinnshistorier er det mange av. Det gjør JobbHuset til et godt sted å være, både for ansatte og deltakere i prosjektet.

- Fellesskapet betyr alt. Her snakker vi om alt mellom himmel og jord, men sjelden om psykiske vansker, sier Henningsen.

- Når de er hos oss er de ikke pasienter, de er deltakere eller arbeidstakere, slår Beate Nilsen fast.

Diagnosene henger de fra seg utenfor døra.

- Her er du ikke en diagnose, men et menneske, poengterer Aspaas.

Ett skritt av gangen

Aspaas ble innlagt for først gang i 2011, på en langtidspost for rus og psykiatri. Etter få uker fikk hun tilbud om arbeidsforberedende trening på JobbHuset.

- Å jobbe med glass ble fort min greie. Jeg liker å være kreativ og gikk i gang med fusing av glass. Da jeg var hjemme på permisjon plukket jeg kråkesølv i fjæra, som jeg la mellom glassene, forteller hun.

Arbeidsevnen ble kartlagt, hun ble koblet på individuell jobbstøtte (IPS) i NAV, og hadde jevnlige samtaler med en jobbspesialist. Hun fikk kontakt med serviceteamet på et stort kjøpesenter, og fikk jobbe der noen timer hver dag, for det meste med forefallende arbeid som å rydde og tømme søppel. Da ni måneders innleggelse var over, så det riktig så lyst ut.

- Jeg var god til å gi inntrykk av at alt gikk bra, men faktum var at det skar seg nokså fort. Jeg fikk ikke jobb, ble ikke fulgt opp av jobbspesialisten og ramlet litt ut.

Hun ba om en ny innleggelse og fikk fort kontakt med JobbHuset igjen. Da ble det straks fortgang i sakene. Hun fikk innpass i en forretning som holdt til på senteret, noe som viste seg å være midt i blinken.

- Målet mitt har hele tiden vært å komme ut i ordinært lønnet arbeid. Jeg gjorde alt jeg kunne for å gjøre et godt inntrykk.

Aspaas fikk tilbud om halv stilling på tiltak og en del ekstra med ordinær lønn. Hun steg fort i gradene og ble assisterende butikksjef. I fjor søkte hun seg inn på skole, og hun er nå ferdigutdannet hudpleier.

- Hvem hadde trodd at jeg skulle klare å fullføre skolen. Nå underviser jeg på samme skole, og jeg jobber som hudpleier.

I en oppstartsfase er hun ærlig om stressfaktorer. Hun tar ett skritt av gangen og gaper ikke for høyt med det samme.

- Jeg drømmer fremdeles om å bli sykepleier, men har satt den drømmen på vent inntil videre.

Aktiviteter som verktøy

Da JobbHuset skulle etableres, var det et kriterium at daglig leder ikke skulle ha helsefaglig bakgrunn. Henningsen, som har teknisk fagskole innen bygg samt salgserfaring, ble bedt om å søke.

- Jeg var moden for forandring og søkte egentlig jobb i Bodø Industrier som veileder. De mente jeg heller burde søke på denne.

Han jobber godt i team med Beate Nilsen, som er spesialpedagog og vernepleier. En dag i uka får de veiledning fra sykehuset, og de har tett samarbeid med rus- og psykiatriposten. De fleste arbeidstakerne er mellom 18 og 35 år gamle.

- Vi har også pasienter fra sikkerhetsposten. Av og til kan det være komplisert og vanskelig, men stort sett går det bra, sier Henningsen.

JobbHuset er innholdsrikt, med sykkelverksted, snekkerbod, datarom for bildebehandling og glass- og skinnverksted.

- Mens vi står og jobber sammen, kommer de gode samtalene. Vi buker aktivitetene som verktøy for å kartlegge konsentrasjon og mestring, og vi gjør mye for å motivere, forteller Nilsen.

Verken kniver, maskiner eller annet verktøy blir låst inn. Pasienter som selvskader på posten, har så langt aldri gjort det i JobbHuset.

- Jeg har lagt sjela mi i denne jobben. Den er fantastisk givende, og vi har stor frihet og fleksibilitet til å gjøre det vi mener er best. Vi lærer noe hele tiden. Vi får ingen epikrise i hånda, og starter alltid på scratch, sier Henningsen.

Mestring og vekst

- Husker dere hvordan jeg var da jeg først kom hit, spør Aspaas.

- Det var mye armer og bein. Du var høyt oppe og langt nede. Du var åpen om dine problemer og ville ha hjelp, svarer Henningsen.

- Alle kan noe. Vi er opptatt av å se på muligheter. Mange av dem som kommer hit endrer seg fra å være passive til å bli aktive. Mestring betyr mye, sier Nilsen.

Aspaas er ikke i tvil om at JobbHuset har hatt stor betydning i en prosess med modning og bedring.

- Jeg vet at de ansatte her har bidratt til å styrke meg. Kognitiv terapi på posten har også betydd mye.

Hun ser tilbake på et liv med kaos og selvmedisinering med rus. Å forholde seg til andre var en pest og en plage.

- Jeg hadde aldri trodd at det kunne gå så bra. Fremdeles er det mye som er vanskelig, men slik er livet. Det viktigste er å ta en dag av gangen, og gjøre det beste ut av det.

Tidvis tenker hun at hun heller ville blitt på JobbHuset og holdt på med glass.

- Noen trenger et puff videre, sier Nilsen.

- Ja, dere er gode på det, sukker Aspaas.

I fjor truet NAV med å legge ned JobbHuset. Da ble det bråk. Aspaas stilte opp i mediene og fortalte hva tilbudet har betydd for henne. Etter hvert kom saken opp på departementsnivå. Det endte med bevilgninger for fire nye år.

- Blir det snakk om nedleggelse en gang til, skal jeg gå i fakkeltog, sier hun bestemt.

Fakta om JobbHuset

JobbHuset ble opprettet som prosjekt i 2007 og er et samarbeid mellom attføringsbedriften Bodø Industri AS, NAV og Nordlandssykehuset.

JobbHuset er et tilbud til voksne pasienter ved psykiatrisk klinikk, Nordlandssykehuset.

Ett av målene er at pasientene skal videre til ordinært arbeid eller utdanning.

JobbHuset har to ansatte og er praksisplass for barnevernspedagog- og sosionomstudenter.

Det er foreløpig bevilget midler til drift fram til 31.12.2021. Målet er at JobbHuset skal bli et permanent tilbud. Resultatene er gode. Det anslås at om lag 70 prosent er i gang med arbeid eller utdanning når de skrives ut fra sykehuset.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.