Medisinfritt behandlingsløp for psykisk syke

Alle pasienter skal så langt det er mulig og forsvarlig, også kunne velge medisinfri behandling.

TEKST: Grethe Ettung

Krav om medikamentfrie tilbud har vært fremmet lenge. Etter brukerorganisasjonskonferansen 2011, som ble arrangert av Nasjonalt senter for erfaringskompetanse, ble «Fellesaksjonen for medisinfrie behandlingsforløp» etablert av Mental Helse, Hvite Ørn, Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse, Aurora og WSO. Fellesaksjonen har jobbet for at det skal etableres medisinfrie enheter i alle landets helseforetak.

- Med medisinfrie tilbud mener vi medisinfrie, døgnbaserte behandlingsenheter som et reelt valg for mennesker i krise, sier leder av Fellesaksjonen, Jill Arild.

Hun understreker at dette er enheter hvor man ikke blir utsatt for tvangsmedisinering, eller opplever at medisiner påtvinges ved press eller overtalelse. Grunnbehandlingen er å få et trygt sted å være, en seng å sove i, regelmessige måltider og mennesker å snakke med.

Ingen tiltro

-Mange pasienter har mistet tillit til og fått stor angst for psykiatrien på grunn av tvangsmedisinering. For disse er det vanskelig å ha tiltro til en «vanlig» avdeling, selv om den har to eller flere medisinfrie senger, og man blir innlagt for medisinfri behandling. De trenger å være sikre på at de kommer til en avdeling hvor medisinering ikke blir gjort verken ved overtalelse, press eller tvang.

Arild påpeker at det er viktig å være omgitt av mennesker, behandlere og personale som har tro på denne typen behandling.

- Når man har fått en alvorlig diagnose som en psykoselidelse, er det viktig å få hjelp til å bygge tro og håp for framtida. Å få bekreftet fra omgivelsene, medpasienter og personale at det fremdeles er håp om et godt liv, og at behandlingen vil føre til recovery. Dersom mange av pasientene og/eller personalet er skeptiske til medisinfri behandling, vil det være vanskelig å gi den støtten den enkelte trenger.

Kjemper for medisinfrie tilbud

Fellesaksjonen ble startet for å kjempe frem et medisinfritt tilbud i Norge.  

- For at medisinfrie behandlingsforløp skal bli en reell mulighet i hele landet, kreves det vilje både fra politikere, fagfolk og helseforetak, fastslår Arild.

I november 2015 ga helseminister Bent Høie (H) helseforetakene frist til 1. juni 2016 med å starte medisinfrie behandlingsalternativ. På departementets nettside uttalte han:

- Brukerorganisasjonene innen psykisk helse har gitt tydelige signaler om at tilbudet om medikamentfri behandling ikke er bra nok slik det er i dag.

Fellesaksjonen har hele tiden jobbet aktivt opp mot Helse- og omsorgsdepartementet.

- Vi har bedt om at tilbudet om medikamentfri behandling skal utformes i dialog med brukerorganisasjonene.

Arild mener at det ikke har skjedd, til tross for at helseministeren har stilt som krav at alle helseregionene må samarbeide med brukerrepresentanter for å kartlegge behovet.

- Helseforetakene har ikke hatt mulighet til å følge opp fordi det ikke følger friske penger med.

Etterlyste sanksjoner

Fellesaksjonen hadde et møte med Bent Høie i november 2016 hvor de blant annet etterlyste sanksjoner overfor helseforetakene.

- Vi syntes ikke foretakene tok helseministeren på alvor når det gjaldt å etterkomme Helse- og omsorgsdepartementets gjentatte oppfordringer om å etablere medikamentfrie behandlingstilbud for alle diagnoser.

Høie opplyste da at han var veldig på overfor foretakene, og han var glad for engasjementet vi viste. I Sykehustalen 2017 trakk Høie fram Fellesaksjonen:

- Legemiddelfrie behandlingstilbud er nå på plass i alle regionene, og jeg vil rose Fellesaksjonen som har stått utrettelig på i dette arbeidet.

Fremdeles er det forskjell på hvor langt helseregionene har kommet når det gjelder tilbudet om medikamentfrie døgnplasser.

- Vi har imidlertid stilt krav om at det skal være egne medikamentfrie, døgnbaserte behandlingsenheter i samtlige regionale helseforetak, understreker Arild.

Egen forskningsgruppe

Da DPS Nedre Romerike Moenga døgn ble åpnet 1.mars, var Arild til stede.

På Moenga vil en sengepost på sju senger gi et tilbud som går over åtte uker. Pasienten skal ut fra sin tilstand selv være med og bestemme om medisiner skal være en del av behandlingen eller ikke.

Behandlingstilbudet vil også bli fulgt tett av en egen forskningsgruppe fra Ahus. Den skal blant annet se nærmere på hvem som benytter seg av tilbudet, og hvilken effekt behandlingen har.

- Dette virker lovende. Å drive følgeforskning er bra, slik at vi får kunnskap om hvordan behandlingen virker i praksis. Det er på dette området vi har møtt mest motstand fra profesjonene, de etterlyser forskning, påpeker Arild.

 Å eie sin tilfriskning

Forsvarlighet fra et brukerperspektiv handler om å «eie» sin behandling og tilfriskning. Tilbudene må legges til rette for opplevelse av egenverdi og meningsfull hverdag.

- Pasientens mål og ønsker må i større grad være førende for behandlingsløpet. Det er viktig at behandlerne tenker nytt, og at de hører på hva brukerne ønsker. Å etablere medikamentfrie behandlingstilbud krever mer av både miljøpersonell og behandlere.

Arild understreker også at det er viktig å finne en god balansegang mellom brukerrepresentantene og erfaringskonsulentene.

- Vi må ikke forveksle brukerrepresentant og erfaringskonsulent. Mens førstnevnte representerer en brukerorganisasjon, har den ansatte erfaringskonsulenten også et ansvar overfor arbeidsgiver. Det har ikke brukerrepresentanten. Det er viktig at brukerutvalgene i de store helseforetakene inkluderer brukerrepresentanter fra aktuelle brukerorganisasjoner, som Mental Helse, når det dreier seg om psykisk helse, avslutter Jill Arild.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.