Politiske resolusjoner fra Landsmøtet

Landsmøtet vedtok to politiske resolusjoner i helgen. Det er "En verdig mottagelse" og "Innsparinger på kort sikt kan bli dyrt på lang sikt".

En verdig mottagelse

Når mennesker i nød ankommer Norge gjør de det med en bagasje som vi ikke vet innholdet av. Skader etter krig og tortur kan være forholdsvis enkle å oppdage og behandle, mens traumer og psykiske senskader er usynlige og ofte en større utfordring å gi god behandling for.

Tiden som asylsøker medfører en ytterligere belastning. Ventetiden er for mange forbundet med en vesentlig høyere grad av angst og usikkerhet og kan ytterligere forverre situasjonen til den enkelte. Ubehandlede psykiske helseproblemer kan få alvorlige følger for et menneskes evne til å ta aktivt del i samfunnet og føre til at en vellykket integrering blir vanskeligere.

Det finnes eksempler på at flyktninger eller asylsøkere har vært innblandet i drap eller alvorlig voldskriminalitet der vedkommende enten har vært utilregnelig eller i psykisk krise. Disse hendelsene er tragiske og får alvorlige konsekvenser for familie, venner og lokalsamfunnet til offeret. Derfor er det viktig at norske myndigheter evner å gi alle som kommer til landet tilgang på gode psykiske helsetjenester dersom det er behov for det. Tilbudet må gis på en slik måte at det fanger opp alt fra milde og moderate lidelser til mer alvorlige lidelser.  Mental Helse mener at kompetansen på psykisk helse må styrkes på asylmottak, og være en naturlig del av helsesjekken ved ankomst og oppfølgingen av den.

Brukermedvirkning må være et bærende prinsipp også i arbeidet med utvikling av behandlingstilbud for flyktninger og asylsøkere. Dette innebærer at det må rettes økt fokus på å rekruttere mennesker med innvandrerbakgrunn.

Mental Helse vil:

  • Ha sterkere fokus på psykisk helse ved ankomst til Norge
  • At myndighetene bidrar til å styrke kompetansen på psykisk helse på i asylmottak.

Den kan lastes ned som pdf fil her:

Innsparinger på kort sikt kan bli dyrt på lang sikt!

Etter at opptrappingsplanen for psykisk helse ble avsluttet, har vi sett en stadig nedprioritering av psykisk helsearbeid i kommunene. Derfor må det nå øremerkes midler til lokalt psykisk helsearbeid.

Etter samhandlingsreformen trådte i kraft 1.1.2012 havnet psykisk helse og rusfeltet utenfor finansieringsordningen. Det innebærer at utskrivningsklare pasienter blir værende i spesialisthelestjenesten fordi det mangler tilfredsstillende behandlings- og botilbud i kommunene. Utskrivningsklare pasienter som blir værende for lenge i en institusjon, kan oppleve tap av boevne og vil ha behov for tettere oppfølging. Mennesker med psykiske helseproblemer taper kampen om tilbud i kommunene når det ikke finnes økonomiske virkemidler for at kommunene skal satse på psykisk helsearbeid.

Våre erfaringer viser at det å ha et meningsfullt liv kan snu tilværelsen for mange som sliter med psykiske helseproblemer. Mental Helses medlemmer og andre brukere som har tilbud om meningsfulle tiltak på dagtid i et fellesskap, har lengre friske perioder. Det er også gode eksempler på at aktiv hverdag kan fører til at enkelte kommer seg tilbake i arbeidslivet.

Når Mental Helse hører om kommuner som slår sammen dagtilbud til mennesker med psykiske helseproblemer med eldresenter eller tilbud for psykisk utviklingshemmede, er det forståelig at mange brukere ikke ser dette som et tilfredsstillende og meningsfylt tilbud. Livskvalitet kan ikke telles i kroner og ører, men kutt i kommunale dagsentertjenester gir klart dårligere livskvalitet.

Det koster å spare når det er menneskers helse som settes på vent. All erfaring viser at utgiftene blir større når den psykiske helsen forverres.  Derfor krever Mental Helse en opptrapping og utvikling av gode treffsteder, kompetanse og tilbud som gir økt livskvalitet og helse for mennesker som sliter psykisk.

Mennesker med psykiske helseproblemer har behov for forskjellig type helsehjelp i egen kommune. Det er viktig å gi et så bredt tilbud som mulig for alle grupper; barn, unge og voksne har ulike og individuelle behov. Gode lavterskeltilbud, rask kommunal helsehjelp og meningsfulle aktivitetstilbud på dagtid gir helseeffekt og er gode forebyggende tiltak. 

For å ivareta hele gruppen som har behov for helsehjelp for sin psykiske helse ser Mental Helse nødvendigheten av å øremerke midler til psykisk helsearbeid i kommunene. Øremerking av midler må ikke bare gå til kommunepsykologer, men hele spennet fra lavterskeltilbud til forsvarlige botilbud og spesialisttjenester i kommunene.

Mental Helse ønsker øremerking uten tidsbegrensing og oppfordrer til å være modig nok å si at en øremerking i kommunene skal vare helt frem til at psykisk helse er en naturlig del av helsebegrepet.

Den kan lastes ned som pdf fil her:

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.