Ikke grunnlag for stigmatisering

Bjørn Lydersen, generalsekretær i Mental Helse.

Vi må ikke sette likhetstegn mellom alvorlig psykiske lidelser og farlighet. Det sier generalsekretær Bjørn Lydersen i Mental Helse. 

Generalsekretæren minner om at man i timene etter at bomben smalt, først trodde at dette var terror begått av ekstreme islamister.

- Da var det viktig å understreke at ikke alle muslimer er terrorister. Så fikk vi vite at terroren var utført av en hvit, kristen mann.  Men vi forstår at ikke alle hvite kristne er terrorister.  Nå da diagnosen til Anders Behring Breivik er blitt kjent, er det en utfordring for vårt samfunn å ikke sette likhetstegn mellom alvorlig psykiske lidelser og farlighet. Statistikk fra vestlige land viser at sannsynligheten for at mennesker med psykose skal drepe fremmede, er én av 14 millioner, sier Bjørn Lydersen. 

Anders Behring Breivik (32) er siktet for å ha drept 77 mennesker 22. juli i år. 69 ble drept på den politiske ungdomsorganisasjonen AUFs sommerleir på Utøya i Tyrifjorden i Buskerud, og åtte personer ble drept da en bombe ble utløst i Regjeringskvartalet. Ytterligere 158 personer ble skadet under disse to terrorhandlingene. I forrige uke ble den siktede erklært strafferettslig utilregnelig etter at de to oppnevnte rettssakkyndige ga ham diagnosen paranoid schizofren.

Ganske umiddelbart etter dette ble kjent, begynte mennesker med den samme diagnosen å ringe Hjelpetelefonen, som drives av Mental Helse.

- Denne diagnosen er en skremmende merkelapp å få, med den stigmatiseringen rundt alvorlig psykisk sykdom som allerede hersker i vårt samfunn. Vi har stor forståelse for hvor redd disse personene må være for hva andre mennesker nå vil tenke om dem, sier Lydersen, og påpeker:

- Dette er mennesker som er like forferdet over disse drapshandlingene som alle andre!

Generalsekretæren viser til rapporten fra Olsen-utvalget, som kom i fjor. Utvalget gjennomgikk drap begått de siste fem år av personer med kjent psykisk lidelse.

- Hovedbudskapet i denne rapporten er at det er ingen grunn til å si at mennesker med psykiske lidelser utgjør noen risiko for det trygge samfunnet som Norge tross alt er. Skulle det være noen fellestrekk for mennesker med psykiske helseproblemer, så er det at de er mer redd for andre mennesker enn at de er farlige for andre mennesker, mener Lydersen.

Han forklarer at en diagnose i seg selv forklarer svært lite når det gjelder voldelige handlinger eller onde hensikter.

- De største risikofaktorer for å begå alvorlig vold, er tidligere erfaring med vold og med rus. Kjent internasjonal forskning løfter opp en lang rekke risikofaktorer som i sum kan forklare under en fjerdedel av slike hendelser. Psykiske helseproblem er bare en av mange mulige faktorer, og det forklarer lite eller ingenting i seg selv, sier Bjørn Lydersen, som til slutt også ønsker å minne om at psykiatri ikke er en presis vitenskap:

- En psykiatrisk diagnose sier ingenting om funksjonsnivå, men er et sett av symptomer som noen er blitt enige om. Innholdet i slike diagnoser er omstridt både i vårt eget og i andre land.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.