Samhandlingsreformen flytter flere oppgaver fra spesialisthelsetjenesten og ut i kommunene. Samtidig får kommunene stor frihet i hvordan de vil organisere tilbudene og hvordan de vil fylle tjenestene med innhold og kompetanse. Finansieringsordningen av samhandlingsreformen gir insentiver til å bygge opp somatiske tilbud, både ordningen om utskrivningsklare pasienter og betaling for innleggelse i spesialisthelsetjenesten. Dette gjelder derimot ikke lokale psykiske helsetilbud.

Mental Helse mener den kommunale friheten og finansieringsordningen gjør at det vil lønne seg for kommunene at pasienter innen psykisk helsevern forblir på sykehus. Mental Helse mener at det kun er økonomisk lønnsomt å prioritere somatiske tilbud lokalt.

Vi trenger et Storting og en regjering som tør å ta upopulære valg. Nettopp de brukergruppene som samfunnet ser litt skeivt på trenger modige politikere som våger å fylle ombudsrollen sin. Vi trenger politikere som ivaretar de gruppene som ellers taper kampen om midlene.

Vi forstår at det er manglende kreftbehandling og eldre på lagerrom som tenner hjertene hos menigmann. Landsstyret i Mental Helse ser med uro på at psykiske helsetilbud i stadig større grad kuttes for å kompensere for galopperende somatiske budsjettposter. Gode psykiske helsetjenester trenger spesialiserte tilbud på lik linje med somatiske helsetjenester. Her handler utformingen i større grad om livsstyrkende tiltak som hjelper folk å leve med sine utfordringer.

Samhandlingsreformen skulle etter vår oppfatning svare på utfordringene knyttet til det å trygge et friskere liv. For å sikre dette, skulle kommunene og spesialisthelsetjenesten samarbeide med brukeren i fokus. Ved inngangen til samhandlingsreformen ser vi at nettopp arenaene som skal danne utgangspunktet for samhandling skjæres ned. Dette kommer nå på toppen av manglende økonomiske insentiver for å sikre kommunale tjenester for rus og psykisk helse.

Landsstyret Mental Helse, 4.desember 2011