God start på livet

- Å få barn har gitt meg et annet perspektiv, en uforbeholden kjærlighet, sier Kine Merlin Bøe. (Foto: Privat)

Prosjektet «Familie for første gang» kom så smått i gang i Rogaland i 2016 med Kine Merlin Bøe som den aller første deltakeren.

TEKST: Guro Waksvik

- Sårbare førstegangsfødende trenger all den hjelpen de kan få. For meg har dette prosjektet betydd mye. Jeg er glad for støtten jeg har fått. Den har gjort meg tryggere i rollen som mor, og den har vært minst like viktig for datteren min, sier Kine Merlin Bøe.

Kine ble henvist til prosjektet da hun ble gravid og fikk oppfølging gjennom svangerskapet. Fødselen gikk fint, og nå er hun mamma til en sunn og frisk jente.

- Hun er ei glad jente med mye vilje. Vi svever ikke på en rosa sky, slik det å være småbarnsmor ofte blir fremstilt gjennom sosiale medier. Men alt i alt går det veldig bra.

Det betyr mye for Kine at oppfølgingen er basert på frivillighet. Når datteren fyller to år skal oppfølgingen gradvis fases ut.

Knytter bånd

- Det viktigste med tilbudet er relasjonen. Vi er tett på og knytter bånd til foreldrene, forteller Grete Olsen-Hagen.

Hun er familiesykepleier og har fulgt Kine gjennom svangerskap, fødsel og tiden etterpå.

- Oppfølgingen begynner så tidlig som mulig i graviditeten, senest i uke 28, og forsetter til barnet fyller to år. Siden oppstarten har 135 kvinner blitt henvist til prosjektet.

Noen faller av ulike årsaker fra underveis. Hittil er 80 inkludert i programmet i Rogaland. Teamet i Rogaland betjener Stavanger, Sandnes og Bryne. Et tilsvarende team i Oslo betjener to bydeler. Målgruppen er førstegangsfødende som trenger noe ekstra.

- Det kan være kvinner som har hatt utfordringer i egen oppvekst, med for eksempel omsorgssvikt. Andre kan ha psykiske vansker eller tidligere rusproblemer. Noen blir henvist fordi de er veldig unge eller fordi de er usikre. Fellesnevneren er at alle har flere utfordringer enn folk flest.

Programmet har tre hovedmål: Forbedre mor og barns helse under svangerskapet, fremme barnets helse når det er født og forbedre foreldrenes helse- og livssituasjon.

- Det er bredt, og det handler om livet, nettverk, tanker og drømmer. Å løfte foreldrene opp og støtte dem, er kanskje det viktigste vi gjør.

Deltakerne er ingen homogen gruppe, noen trenger masse støtte, andre klarer seg med litt. Programmet erstatter ikke andre tilbud. Det er et supplement.

Blir hørt ved ansettelser

- Det fine med prosjektet er at Grete kommer hjem til oss. Hun er ikke autoritær og ble fort som en del av familien. Oppfølgingen har variert etter behov. Da jenta mi ble født var oppfølgingen hyppig. Nå er den sjeldnere, forteller Kine.

Tilgjengelighet er viktig. Kine vet hun kan ta kontakt med Grete når som helst. I feriene får deltakerne en liste med navn og nummer til dem som kan kontaktes. Som en del av prosjektet blir samspillet mellom mor og barn filmet flere ganger underveis. Kine har fått høy score. Det føles godt.

- Å få gode tilbakemeldinger er en bekreftelse på at den jeg er som mor er bra nok. Det gjør meg tryggere i morsrollen, sier hun.

Programmet følger en fast struktur som er utviklet gjennom snart 40 år, med universelle tema mange førstegangsfødende kan ha glede og nytte av.

- Jeg hadde erfaring med barn, både fra barnehage og som tante. Så det var mye som ikke var så aktuelt for meg. Sammen fant vi ut hva jeg trengte mest støtte til, forteller Kine.

I forbindelse med nyansettelser av sykepleiere i prosjektet, har Kine ved to anledninger fungert som en av to erfaringskonsulenter. De som kalles inn til intervju må speed-date to mødre og barna deres.

- Det faglige skal være på plass, men erfaring og personlig egnethet spiller også inn. Mødrene kjenner på hvordan sykepleieren er i møte med dem, for det er den viktigste delen av jobben. Vi tar med oss innspillene fra mødrene før vi ansetter, sier Grete.

Uforbeholden kjærlighet

Kine ble innlagt første gang i slutten av tenårene, og hun har mange og lange sykehusopphold bak seg. Hun har fått ulike diagnoser og sliter med opplevelser fra noen av innleggelsene.

- Jeg har også en traumehistorie. Ingen vil behandle meg for den akkurat nå. Det kan gjøre vondt verre, medgir hun.

Da hun ble gravid, visste hun med seg selv at det ville gå fint.

- Sett utenfra var det kanskje noen som tenkte at det ikke var så lurt. Men søstrene mine, psykologen og de ansatte ved det distriktspsykiatriske senteret (DPS) som kjenner meg godt, var støttende. Det første de sa var at dette kom til å gå bra.  

Av og til kan det være tøft. Da tar hun gjerne en telefon til Grete.

- Jeg kan si alt jeg tenker uten å bli dømt. Det er godt å få bekreftelse på at problemer med legging eller andre utfordringer er helt normalt.

Mor og barn har det bra. De gjør det beste ut av hverdagen og tar vare på de små øyeblikkene.

- Takk og lov for at jeg har henne. Å få barn har gitt meg et annet perspektiv, en uforbeholden kjærlighet. Den kjærligheten jeg kjente på da jeg fikk henne er ikke annerledes for meg enn for andre mødre.

Barnehageplass er viktig, for Kine trenger tid for seg selv. På sikt er planen å ta en utdannelse. Drømmen er å bli sykepleier, kanskje jordmor. Hun kan også tenke seg å bruke erfaringene sine til å hjelpe andre.

- Jeg liker å engasjere meg, men må passe på å ikke gape over for mye.

Tidligere var hun redd for barnevernet, og tenkte de ville ta fra henne barnet.

- Slik er det ikke. Jeg får frivillig hjelp fra barnevernet og er glad for det.

Pilotprosjekt

Gravide blir henvist, eller kan selv ta direkte kontakt.

- Vi samarbeider med fastlege, jordmor, helsestasjon, psykiatri, barnevern og andre relevante tjenester, forteller Grete.

Forskningsresultater viser at tiltaket er forbyggende, og at barna får en god start på livet.

- Jeg er sikker på at dette prosjektet er til hjelp for mange. Jeg håper det blir et permanent tilbud, sier Kine.

- Vi vet ikke om det blir videreført og venter i spenning. Vi har tro på prosjektet og håper det vil fortsette, slår Grete fast.

Familie for første gang

  • ·       Familie for første gang (Nurse family partnership) er et oppfølgingsprogram for førstegangsfødende som har behov for ekstra støtte under graviditet og i barnets to første leveår.
  • ·       Oppfølgingen består av regelmessige hjemmebesøk av sykepleier. Målet er å forbedre mor og barns helse under svangerskapet, fremme barnets helse og utvikling og å støtte foreldrene i forhold til helse og livssituasjon.
  • ·       Utprøving av programmet i Norge ble politisk vedtatt i 2014, og er et samarbeid mellom Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse ved RBUP Øst og Sør. RBUP er ansvarlig for utprøvingen.
  • ·       To pilotområder er nå i gang. Ett i Sandnes, Stavanger og Time, og ett i bydelene Søndre Nordstrand og Gamle Oslo.
  • ·       Programmet ble første gang prøvd ut i 1977. I dag er det i bruk i USA, Nederland, Canada, England, Skottland, Nord-Irland, Australia og Bulgaria.
Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.