For mange gir en diagnose følelsen av å bli satt i bås

Psykiater Trond F. Aarre ved Nordfjord psykiatrisenter (NPS) mener vi må gå fra paternalisme til likeverd.

TEKST OG FOTO: Guro Waksvik

Trond F. Aarre ønsker seg andre perspektiver enn det medisinske, og stiller seg kritisk til psykiatriske diagnoser.

- Hadde det faktisk eksistert en sykdom som het schizofreni, hadde argumentene vært sterke for å bruke diagnosen. Men mange internasjonale anerkjente eksperter er enige med meg om at det ikke er en sykdom. Schizofreni er en samlebetegnelse på likt og ulikt, hevder Aarre.

Han viser til Robin Murray, en av de mest fremstående europeiske schizofreniforskerne i vår tid, som hevder at schizofrenibegrepet vil havne på historiens skraphaug.

- Det har han nok rett i. Jeg støtter opp om normaliseringen av psykiske plager. Veldig mange av oss har vårt. Mennesker må anerkjenne hverandres vansker, uten å gjøre det til en diagnose, fortsetter Aarre.

Han er spesialist i psykiatri og rus- og avhengighetsmedisin, arbeider som avdelingssjef ved Nordfjord psykiatrisenter og er fagsjef i Psykisk helsevern, Helse Førde.

I 2010 ga han ut boka Manifest for psykisk helsevern, som var et viktig innlegg i debatten om tradisjonell psykiatri. Aarre mener det handler mer om innstillinger, holdninger og arbeidsmåter enn ressurser. Han mener også at den medisinske modellen bør være mindre dominerende enn i dag, og at pasientene må få større innflytelse på utformingen av tjenestene. Med boka En mindre medisinsk psykiatri som kom i vår, tar han opp tråden og drøfter hva den tradisjonelle tilnærmingen til rusproblemer og psykisk uhelse gjør med holdninger og handlinger i møte med mennesker som trenger hjelp.

En følelse av å bli satt i bås

Mental Helse og andre brukerorganisasjoner har lenge pekt på uheldige sider ved diagnostisering. Ikke minst til tendensen til å vurdere folk ut fra diagnosen de har fått, ikke ut fra hvem de er. Aarre ønsker seg et mer pasientorientert helsevesen, med større grad av likeverd.

- Det er viktig å lytte til brukerorganisasjonene. Og vi lytter til hva den enkelte pasient forteller oss. For mange gir en diagnose følelsen av å bli satt i bås. De fleste vil bli sett på som et individ, ikke først og fremst som representant for en gruppe.

Ved NPS får de alle reklamasjonene, og kan etter 25 år se langtidseffekten av hva de gjør. Psykiatrisenteret i Nordfjord får mange henvendelser fra andre steder i landet, fra pasienter som håper på et annet og bedre tilbud.

- Historiene deres griper oss. De forteller om manglende medvirkning, at de ikke blir hørt som individer. De sier de blir oppfattet som en diagnose, og at de føler seg krenket og maktesløse, forteller Aarre.

Dersom diagnosen kan være til praktisk nytte, kan den likevel være verdifull. Noen kan føle at en diagnose anerkjenner et problem, og kan føle seg bedre. For andre er det en tilleggsbelastning.

- Diagnoser brukt feil gir store muligheter for krenkelser. Mange opplever krenkelser i møte med oss som bare vil hjelpe. Diagnosen etablerer en avstand mellom hjelper og den som får hjelp. Jeg tror ikke det er ment å være slik. 

Han mener det er de akademiske miljøene som står for det største trykket for å opprettholde diagnosesystemet.

Normale reaksjoner

- Noe er galt når vi skal sykeliggjøre en normal reaksjon. Jeg er ikke overbevist om at det er bra å sette en diagnose på for eksempel sorg, understreker Aarre.

Det dukker stadig opp nye diagnoser som er svakt begrunnet. Det betyr ikke at vi ikke skal kategorisere på en eller annen måte. Faget trenger et alternativ til den type diagnoser vi er tvunget til å bruke nå.

- Jeg skulle ønske vi i større grad tok inn over oss at diagnoser ikke gjør oss bedre til å veilede en behandling. Vi må prøve oss på noe annet. Et åpenbart problem blir ikke mer åpenbart ved å diagnostisere det.

Tilsyns- og helsemyndigheter tviholder på det eksisterende systemet med medisinsk inngang, og krever at hver eneste sykmelding må begrunnes med en diagnose.

- Jeg regnet meg ikke som syk da jeg hadde angst, og slik tenker jeg om pasienten også. Problemer er oftest resultatet av noe som er erfart og opplevd.

Noen får sterke alvorlige plager og vanskelige liv og kommer seg aldri. Andre kommer seg videre.

- Gode venner og kollegaer som har vært innlagt, har merket hvordan identifiseringen som pasient har tatt fra dem status og selvaktelse. Jeg tror at stigmatiseringen av psykiske lidelser er stor, ikke minst i psykisk helsevern.

Han har flere ganger lett etter ansatte som kan stå fram med egne erfaringer, men det viser seg å være umulig.

Rus og avhengighet

Da rusposten ved NPS ble opprettet, tok Aarre spesialisering i rus- og avhengighetsmedisin.

- Det har vært en fabelaktig opplevelse. Jeg har møtt mennesker som ikke har fått omsorg, og hvor fordommene stikker dypt, ikke minst blant dem som jobber i psykisk helsevern.

Mange har traumer i bagasjen. Å kaste seg ut i rusen kan framstå som det eneste fornuftige. Uten å ha en forståelse for det, blir det vanskelig å behandle.

- Jeg prøver å forstå folk slik de forstår seg selv. Ikke som en vitenskapsmann som skal studere dem utenfra. Det gjelder å legge an et perspektiv som gir mening til pasientens opplevelser og er forståelig for begge parter.

Rus utgjør større voldsrisiko, og det forventes en voldsrisikovurdering.

- Klarer man å identifisere folk som kan komme til å bruke vold, er det greit. Men jeg mener at det vanligvis er umulig. Selve vurderingen har uheldige og potensielt krenkende sider. Forestill deg at det første vi gjør når vi møter en pasient er en grundig vurdering av volds- og selvmordsrisiko. Helt til slutt kommer de til orde med sin historie. Det bør være motsatt. Utgangspunktet vårt bør være spørsmålet: Hva ønsker du hjelp til? Deretter får vi gjøre en rimelig kartlegging.

Seks års erfaring med rusposten har så langt ikke ført til en eneste voldssituasjon. Han tror det i stor grad handler om de ansatte.

- Vi har hatt folk med alvorlig voldshistorikk, og har diskutert hva vi kan gjøre. Jeg mener det som fungerer er å snakke med folk som likemenn. Det handler om aktelse. Det er noe sunt i alle mennesker som vi ønsker å alliere oss med. Vi ønsker å komme dit, mot mer likeverd.

FAKTA:

Nordfjord psykiatrisenter (NPS) er et distriktpsykiatrisk senter som dekker seks kommuner i Nordfjord. Senteret tilbyr spesialistbehandling innen psykisk helsevern og rus, og ett ambulant team med akuttfunksjon. Seksjon rus har 10 plasser, hvorav to brukerstyrte.

 

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.