Et kvart århundre med over 1 million samtaler

Da klokka slo 24 slag nyttårsaften 2016, la Hjelpetelefonens veiledere bak seg 24 år med en million, femtien tusen, tohundre og tjuesyv samtaler.

Hjelpetelefonen startet opp i 1992, etter initiativ fra daværende generalsekretær i Mental Helse, Einfrid Halvorsen. Bakgrunnen var at organisasjonens administrasjon i Skien fikk svært mange henvendelser på kontortelefonen fra mennesker som hadde behov for noen å snakke med om alt fra ensomhet og angst, til rus og selvmordstanker.

- Da den første telefonlinjen inn til Hjelpetelefonen åpnet klokken syv om morgenen den 19. oktober, ringte det med én gang. Og i løpet av de siste månedene av det året, rakk veilederne å besvare nesten 4000 samtaler. Det var tydelig at det var et behov for en slik tjeneste, forteller daglig leder Aslaug Timland Dale.

ET TILBUD I VEKST

25 år senere besvares det rundt 55 000 samtaler i året, i gjennomsnitt 150 samtaler i døgnet. Og Hjelpetelefonen har hele tiden utviklet seg etter brukernes ønsker og behov.

- For 15 år siden startet vi opp Sidetmedord.no, ved hjelp av midler fra ExtraStiftelsen Helse & Rehabilitering. Det var først og fremst ungdommen som var målgruppen. Vi så at de hadde de alvorligste problemene, men det var få unge som ringte. Løsningen var å tilby dem en nettbasert tjeneste, hvor de kunne skrive med veilederne.

Det nye tilbudet traff blink, og tjenesten er populær blant brukere i alle aldre. Men det er fortsatt unge mellom 15 og 25 år som skriver flest meldinger til veilederne, og årlig besvares det tilsammen rundt 6000 veiledningsmeldinger.

BANEBRYTENDE

I løpet av årene har det kommet flere samtaletilbud under Hjelpetelefonen. Aslaug Timland Dale forteller at det i disse dager innføres «call back».

- Ved hjelp av Extramidler fikk vi som første hjelpetelefon i landet prøvd ut et teknisk system der de som havnet i kø når de ringte oss, kunne trykke en tast for å bli ringt opp igjen av en veileder. Det var en suksess blant innringerne, så nå blir det en del av den daglige driften ved Hjelpetelefonen, sier hun.

Call back-tilbudet er det siste i en lang rekke samtaletilbud som er blitt innlemmet i driften opp gjennom årene: I 2014 kom Samtalerom, som er gruppesamtaler på telefonen.

- Ved at innringerne våre kan snakke sammen og gi hverandre støtte og oppmuntring, får de en aktiv rolle som gir sosial trening. Det fører til mestring. Flere har sluttet å ringe eller ringer mindre til Hjelpetelefonen etter å ha deltatt i Samtalerom.

Ved siden av Call back og Samtalerom, tilbyr Hjelpetelefonen også chat, forum og vennetjeneste via Sidetmedord.no.

NYHETENE PÅVIRKER

Hjelpetelefonen merker mer og mer at vi lever i en digital verden der tilgangen til informasjon og nyheter er lett tilgjengelig. Innringere som allerede sliter med for eksempel angst, ble skremt da trenden med «killer clowns» kom til Norge høsten 2016. Det gikk ut på at folk kledde seg ut som skumle klovner for å skremme vanlige folk på gata. Presidentvalget i USA og terrorhandlinger i Europa, har også ført til mange telefoner fra bekymrede innringere som frykter tredje verdenskrig.

- Man må ikke lengre se på Dagsrevyen for å få med seg de mest alvorlige hendelsene, det holder at en venn deler en link på Facebook, påpeker Timland Dale.

Men det er også andre tendenser, som sier noe om dagens samfunn.  For eksempel økte antall henvendelser om ensomhet med over 70 % fra 2014 til 2015. Og samtaler om selvmordstanker eller – handlinger hadde en økning på over 30 % fra 2015 til 2016.

- Samtalene vi har med innringerne har fått mer alvorlig innhold, og derfor har vi også lengre samtaler. Det bekymrer oss også at innringerne blir yngre. Allerede første kvartal i 2017 har vi mottatt samtaler fra ni – og tiåringer. Vi rapporterer hvert år til myndighetene om slike tendenser, understreker Timland Dale.

EN FORLENGET ARM

Innringere til Hjelpetelefonen gir tilbakemeldinger på at de finner stor trygghet i at telefontilbudet er åpent 24 timer i døgnet. Mange bruker tjenesten som et alternativt, medisinfritt tilbud når angstanfallet, trangen til selvskading eller selvmordstankene kommer.

- Vi opplever også at fagmiljøet ser på Hjelpetelefonen som en forlengelse av det offentlige hjelpeapparatet, sier Timland Dale.

Hun fortsetter:

- Nye innringere forteller oss ofte at de har fått vårt telefonnummer av sine behandlere. I tillegg hender det at legevakt setter over innringere til oss, eller at politiet ber oss om å ringe ut til noen som har vært involvert i alvorlige hendelser og trenger noen å snakke med. Eksempelvis har vi ringt pårørende etter selvmord.

Hjelpetelefonen har også blitt bedt av myndighetene om å bistå på pårørendesentrene etter større hendelser, blant annet bisto veiledere pårørende og overlevende etter tsunamikatastrofen i 2004 og terrorhandlingene på Utøya i 2011. 

JUBILEUMSFEIRING

Det er ikke bare Hjelpetelefonen som har jubileum i år. Arbeidslivstelefonen kunne markere 15 års drift 2. april, og det ble markert med kake, tale og gode historier fra tjenestens historie under påskelunsjen på Frogner hovedgård, der begge tjenestene holder til.

- Vi ønsker å holde en mindre, lokal markering den 19. oktober, men planlegger en større feiring med brask og bram i 2022. Da feirer tjenestene henholdsvis 30 og 20 år. Men siden Verdensdagen for psykisk helse også har 25 års jubileum i høst, er det gjort avtaler om en felles markering inne i Oslo den 10. oktober, informerer Aslaug Timland Dale. 

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.