Forskerne har spurt 900 ungdommer i alderen 13-15 år, og det viser seg at mange av dem har psykiske plager. Det er ikke lett for ungdommene å få tak i noen som kan hjelpe dem - de kvier seg for å gå til fastlegen med problemene. En skolehelsetjeneste som er tilgjengelig, og generelle tiltak for å bedre unges oppvekstkår, er noe av løsningen.

Det viser seg at psykiske plager har nær sammenheng med hvordan ungdommene har det hjemme, på skolen og på fritida, om de har trygge voksne rundt seg. Divisjonsdirektør Arne Holte i Folkehelseinstituttet sier til NRK at det er skuffende at så få fanges opp før de havner i psykiatrien. Han sammenligner det med en elv og en foss: mange ungdommer har havnet i elva, langs bredden står det voksne og griper ikke inn, før ungdommene er i fossen og blir fanget av psykiatrien.

- Hoveddelen av ungdommene som utvikler betydelige psykiske plager tilhører ikke bestemte risikogrupper. Vi vil derfor oppnå størst helsegevinst gjennom brede forebyggende tiltak rettet mot å bedre oppvekstvilkårene til ungdom flest. Samtidig er det avgjørende at helsetjenestene i større grad enn i dag når fram til ungdom som allerede har utviklet betydelige psykiske plager, ungdommene som lider mest, sier forsker Maren Helland ved Folkehelseinstituttet.

Forhold knyttet til familien, skolen og fritiden er nært forbundet med den psykiske helsen til ungdommene. Mye plager og lite psykisk velvære henger sammen med det å ha foreldre som enten har psykiske plager, utsettes for store belastninger eller som mottar lite sosial støtte fra familie og venner. Også godt nabolag og støtte fra jevnaldrende er forbundet med få psykiske plager og mye psykisk velvære.
Rapporten peker særlig på to forhold ved familiene som en antar bidrar til å forebygge
psykiske plager hos ungdom: Økt sosial støtte og økt tid sammen i familier med tenåringsbarn.

Les mer og last ned undersøkelsen hos Folkehelseinstituttet.