-  Altfor mange med angst og depresjon får ikke et tilbud med begrunnelsen at de ikke er syke nok. Nå må det bli slutt på at en i psykisk helsevern setter en sykdom opp mot en annen. Det skjer ikke i somatikken. Tenk hvilken skandale det vil bli dersom en type kreftbehandling som gir resultater blir holdt tilbake, sier psykolog Torkil Berge. 

Angst og depresjon er en av de hyppigste årsakene til sykemeldinger og uføretrygd. Behandling prioriteres likevel ikke, og ofte blir reseptblokken svaret.

-  Vårt budskap er at det burde satses på tilbud for denne gruppen over hele landet. Det vil koste, men vil lønne seg samfunnsøkonomisk. Livskvaliteten blant befolkningen vil bli bedre. Det er så mange som rammes, og vi har kompetanse og kunnskap som kan gi hjelp. Utfordringen blir hvordan tilbudet skal organiseres, sier han.

Berge er ansatt ved Vinderen distriktspsykiatriske senter (DPS), og jobber med forskning, fagutvikling og klinisk arbeid. I samarbeid med Mental Helse Oslo, har Berge holdt flere kurs i mestring av depresjoner og sosialangst. Han har også skrevet selvhjelpsbøker, og har reist Norge rundt og undervist.

Raskere tilbake

Kveldspoliklinikken på Vinderen DPS tilbyr behandling innenfor ordningen ”Raskere tilbake”. Tilbudet er rettet mot dem som har depresjon eller angstproblemer, og er sykemeldt eller står i fare for å bli sykemeldt. Kveldspoliklinikken som startet i mai i år, er åpen en kveld i uken. Til nå har omlag 100 fått et tilbud. De foreløpige resultatene er gode.

-          Erfaringene så langt er at de fleste opplever tilbudet som fint, og at angst og depresjon avtar. Mange sier dette er et tilbud de har savnet, sier Berge.

Behandlingsteamet på åtte er tverrfaglig sammensatt. Behandlingen består av kognitiv terapi, informasjon om psykiske lidelser, assistert selvhjelp og redskaper til å svekke de mekanismene som holder angsten og depresjonen ved like. Det gis også opplæring i metoder som kan brukes etter behandlingen.

-          Det er mange grunner til at depresjon og angst utvikles. Men når sykdommen først er utviklet, er det flere fellestrekk. Mange kommer inn i onde sirkler. Problemene lever etter hvert sitt eget liv, noe som kan føre til isolasjon og sykemelding, sier Berge.

Å falle ut av arbeid forverrer tilstanden. Ved depresjon er det viktig å være i aktivitet, ha struktur i hverdagen og sosialt samvær med andre. Samarbeidet mellom pasient og terapeut er tett, og samarbeid med fastlegen er også en viktig faktor.

- Vi har en åpen og gjennomsiktig behandlingsplan. Terapeuten sitter ikke med skjult kunnskap. Det er viktig at pasienten vil stå på selv, og at vi finner et felles mål, sier psykologen.

Pågangen til kveldspoliklinikken er stor, og nå søkes det om utvidelse av tilbudet.

- Nå håper vi tilsvarende sentre vil bli etablert landet over. Mange kan tenke seg et slikt tilbud, sier Berge.

Det satses også i NAV, som nå har etablert senter for jobbmestring i syv av landets fylker. Sentrene fungerer litt etter samme lest som kveldspoliklinikken.

England satser

I England er depresjon og angst den største årsaken til sykefravær, og koster samfunnet 12 milliarder pund i året. Nå tenker de nytt og radikalt, og setter av nær to milliarder kroner årlig til tiltak for behandling av angst og depresjon. Det skal bygges egne behandlingssentre, og viser det seg å bli vellykket, dobles bevilgningene innen 2014.

- Det er inspirerende at de tenker så stort i England, og at de vil nå mange. Det er basert på et positivt menneskesyn og troen på at det er mulig å lære å hjelpe seg selv, sier han.

Hver tredje familie i England blir berørt. Alle kjenner noen, i familien, nettverket eller på arbeidsplassen.

-  Depresjoner og angst er et folkeproblem, også her hos oss. De som ønsker hjelp til selvhjelp må få det, sier Berge.

Han synes det er ubegripelig at det ikke satses mer i Norge, og han håper det blir et politisk spørsmål.

-  Det finnes både fagfolk og verktøy. Nå gjenstår det politisk vilje, og en måte å organisere det på. Egne sentre som i England, som en del av NAV, DPS eller kommunehelsetjenesten. Tilbudet må nå alle, også de som mottar trygd og som er interessert i slik hjelp, sier han.

Ønske om endring

I en del behandling er man opptatt av hvorfor. Men når sykdommen først er der, gjelder det også å finne en måte å håndtere den på, slik at den ikke blir til hinder.

- På relativt kort tid er det mulig å få til noen føringer i riktig retning. Alle trenger ikke terapi over lang tid. Korttidsterapi kan fungere bra hvis det kommer klart fram at pasienten selv står for endringen. Da får pasienten tiltro til egen mestringsevne, hevder Berge.

En sterk vilje til å ønske endring er en forutsetning. Men denne viljen kan komme når pasienten får høre at andre har fått det til. Behandlingen gir også konkrete forslag, og muligheter for valg.

- Min erfaring er entydig. De aller fleste vil endre, og er villig til å investere mye. Angst og depresjon gjør vondt. Ingen har det vondt frivillig, sier han.

Berge har over 20 års erfaring som behandler, og har et positivt menneskesyn. Han har sett at det nytter, og at det er håp.

-  Jeg er full av beundring for hva pasientene får til. De klarer å snu de onde sirklene til gode, og starter en bevegelse i en annen retning, noe som gir energi og håp.

Får pasienten til en synbar endring, motiverer det til videre arbeid.

-  Jeg ber aldri pasientene om å være tålmodige. Har man det vondt, så vær utålmodig. Små endringer kan bety mye for dem med angst og depresjon.

Opplysning

-  Pasienten tørster etter endring, og etter å få livet sitt inn i en meningsfull sammenheng. Jeg er blitt kontaktet av så mange som sier det ikke er hjelp å få. Både pårørende og andre. Vi vet mye om hva som fungerer. Problemet er at det ikke prioriteres, sier Berge.

Han har møtt så mange som sier de ikke hadde gått på trygd hvis de hadde fått hjelp.

-  Mitt mål er å spre opplysning. Depresjoner kommer ofte tilbake, og det finnes mange gode verktøy for å mestre tilbakefall, sier han.

Berge er nå i gang med et  filmprosjekt i samarbeid med Mental Helse og Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri. Formålet er å informere om depresjon, beskrive behandlingen og vise hva man kan gjøre selv. Filmen skal legges på nett, slik at den blir tilgjengelig for alle.

-  Angst og depresjon prioriteres ikke, fordi pasientene ikke er syke nok. Det er uforståelig for meg, avlutter Berge.