- 75 prosent av de som rammes av psykoser kommer seg i løpet av en viss tid. 70 prosent av de med førstegangspsykoser kan imidlertid få tilbakefall hvis ikke forebyggende tiltak settes inn, sier Klunderud som viser til svensken Johan Cullberg, professor i psykiatri og hans bok ”Psykoser – et integrert perspektiv.”

Forebygge tilbakefall
- De som får tilbakefall er ikke dermed sagt farlige, presiserer hun. 86 prosent av alle drap i 1994-96 ble begått av mennesker helt uten en diagnose fra psykisk helsevern (Rasmussen utvalget 1998).

- Å forebygge vil si at man lærer seg å leve med sykdommen, man får god oppfølging i kommunen og det distriktspsykiatriske senteret man er tilknyttet. Familie, kollegaer og venner er også viktige støttespiller.

- Riktig medisin, for dem som trenger dette, er også avgjørende. Men da er det helt vesentlig at man får en god oppfølging. Noen kutter brått medisin på grunn av bivirkninger, ofte på grunn av for høye doser eller at man har stått for lenge på samme dose. Det er viktig å få justert dette, slik at man finner en medisin som fungerer.

Mindre åpenhet
- Når vi får oppslag i media om ”farlige psykisk syke” kan dette lett føre til at folk som sliter psykisk holder problemene og smerten for seg selv. Vi vet blant annet at flere unge mennesker går lenge med psykosesymptomer uten å søke hjelp. Å søke hjelp koster for noen mer enn å leve med de omkostningene det er å stå fram som psykisk syk. En slik tankegang går ikke bare ut over den som er syk, men også omgivelsene rundt den syke, sier Klunderud.

Håpet er viktig
- Hvordan man blir tatt i mot av behandlingsapparatet er også avgjørende, de som skal hjelpe må inngi til håp, avslutter Anne Grethe Klunderud.

Les også pressemeldingen fra Norsk Psykologforening: Farlig er ingen diagnose. Det finnes ingen holdepunkter for å hevde at alvorlige psykiske lidelser er ensbetydende med vold og drap.