Tvangsbruk på dagsorden

Menneskerettigheter, etikk og tvangsbruk i psykisk helsevern ble grundig belyst på en nasjonal konferanse på Hamar 27. og. 28 november. Mental Helse var blant samarbeidspartnerne til konferansen, som samlet omlag 330 fagfolk, pårørende og brukere.

Tekst : Guro Waksvik 

Det har vært en fantastisk bra konferanse med mye informasjon og stor faglig bredde. Dessverre kolliderte den med Mental Helses jubileum, sier Målfrid J. Frahm Jensen.

Hun representerte Mental Helse, deltok i paneldebatt, holdt appell og har også vært med i programkomiteen.

- Tvang og makt er i utgangspunktet ikke forenlig med omsorgsfull hjelp og bidrar ikke til å bygge gode relasjoner og gjensidig tillit. Politi hørere heller ikke hjemme i helse- og omsorgstjeneste, sier hun.

Frahm Jensen tror brukerstyrte innleggelser, lavterskeltilbud, ambulerende team, individuelle kriseplaner og telefonvakt kan virke forebyggende og bidra til å redusere bruken av tvang.

- Det ville også være klokt om fastlegene hadde kveldsåpent en gang i uken. Ting skjer ofte om kvelden, og det ville da blitt lavere terskel.

Hun er opptatt av at brukermedvirkningen på alle nivå økes betraktelig, og kompetansen blant de ansatte i akuttpsykiatrien bør økes.

- Trygge helsearbeidere trenger ikke utøve tvang, sier hun.

- Opptrappingsplanens mål er mest mulig frivillighet. Dette til tross, resultatene gjennom de siste ti år viser en økning, både i antall innleggelser på tvang, og bruk av mekaniske tvangsmidler. Av og til er det ingen vei utenom, men da bør det foregå på en mest mulige skånsom måte, og med lempelige midler, sa Ellinor Major.

Divisjonsdirektøren i Helsedirektoratet holdt innlegget Redusert og kvalitetssikret tvang – hva kan vi oppnå.

Et spørsmål om vilje
- Vi vet mer enn nok om bruk av tvang i Norge. Vi kan lett redusere hvis vi vil. Det interessante spørsmålet er hvorfor vi ikke vil, sier leder ved Nordfjord psykiatrisenter, psykiater Trond F. Aarre.

Nordfjord er et av de gode eksemplene, der bruken av tvang er minimal. Aarre tror en av suksessfaktorene er godt samarbeid både med brukerorganisasjoner og kommunene, aktiv bruk av Individuell Plan, fleksibilitet, tilgjengelighet og lav terskel.

- Slaget står ikke i korridorene, men der folk er. Vi prøver å viske ut skillene mellom de ulike tjenestenivåene, sier han.

Aarre begriper ikke at ikke flere tar tak i tvangsproblematikken.

-  Vi har hatt flere ulike prosjekter i Norge de siste årene, og alle har lykkes. Det viser at det er mulig, hvis ledelsen mener det er viktig. Jeg tror ikke det står på penger, men på vilje, sier Aarre.

-Send de ansatte på kurs
- Paradokset er at det er strenge regler for hvem som kan dele ut medisiner, men hvem som helst kan legge deg i bakken, sier psykolog Arnhild Lauveng.

Hun har opplevd både tvangsinnleggelser og tvangsbehandling da hun tidligere hadde diagnosen kronisk schizofreni. I dag er hun verken motstander eller tilhenger av tvangsbruk, men ser store konsekvenser av både å bruke tvang, og å la være.

- Jeg hadde ikke stått her i dag, hvis det ikke var brukt tvang. Men det betyr ikke at tvang er eneste løsning, sier hun.

Lauveng har opplevd de trygge gode møtene, og hun har opplevd det motsatte. I dag er hun også opptatt av den usynlige tvangen. Den som skjer mellom ansatte og innlagte. Og hun har en bønn:

- Få alle ansatte på kurs, slik at de lærer hvordan de skal håndtere vanskelige situasjoner. Det er stor forskjell på helsepersonells kompetanse, sier hun.

Tvang og menneskerettigheter
- Ingen av oss ønsker å bli utsatt for tvang. Derfor er det et paradoks at vi av og til ikke kommer utenom. Det er et dilemma, også for oss pårørende. De gode eksemplene, der folk blir hjulpet, kan ikke rettferdiggjøre de dårlige eksemplene. Men vi kan heller ikke se bort fra at tvang har hjulpet mange, sier Carl Fredrik Aas i Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri (LPP).

Han mener det er et ledelsesansvar, og at alle ansatte må lære hvordan de skal bli tryggere til å håndtere vanskelig situasjoner.

- For å redusere tvang må det skje noe på ledelsesnivå med holdninger, verdier og organisasjonskulturen, påpeker Aas.

Han er pårørende til to, og har også opplevd nødvendigheten av tvang.

- Men jeg mener vi kan gjøre mye for å rydde opp i den unødvendige bruken av tvang, sier han.

Berit Bryn Jensen i menneskerettighetsutvalget i LPP går lenger i sin kritikk.

- Dagens situasjon er ikke holdbar. Mange har sterke opplevelser av systematiske overgrep. Vi hevder ikke at tvang er tortur, men av og til kan tvang være nettopp det.

- Dype krenkelser er som sår i sjelen. Og det skjer fra et system vi forventer hjelp fra. Vi må ha minst mulig tvang, og når det av og til er nødvendig, bør det være kortvarig og utøvet med nennsomhet, fortsetter hun.

Menneskerettighetsutvalget sender i disse dager tre sakene til FNs menneskerettighetsutvalg.

- Det er den krenkende unødvendige tvangen vi vil kjempe mot, ikke den nødsrettete, som av og til er nødvendig, sier hun.

Rus og psykose
Leder i Norsk Psykiatrisk Forening, Jan Olav Johannesen, er blant initiativtakerene til konferansen. Han er godt fornøyd med oppslutningen, som oversteg alle forventninger.

- Mange fasetter av en vanskelig og viktig problemstilling er blitt godt belyst. Hensikten i år var å få fram bredden. Neste år vil vi prøve å gå mer i dybden, sier han.

Både egen erfaring fra Psykiatrisk Klinikk ved Stavanger Universitetssykehus og flere av foredragsholdernes erfaringer peker i samme retning.

- Det er tydelig at lav terskel og høy tilgjengelighet med et utadvendt tilbud fungerer bra. Det er dokumentert at kontinuitet er viktig. Særlig i de store byene er det en utfordring, sier han.

Han tror en av de største utfordringene i tiden som kommer blir den store økningen av kombinasjon psykose og rus.

- Dessverre er det dokumentert at tvangsbruk er sterkt inne i denne gruppen. Jeg tror det forklarer noe av årsaken til at tallene ikke går mer ned, sier han.

Optimisme
- Konferansen har vært oppløftende. Jeg er optimistisk. Mye blir gjort for å redusere bruken av tvang. Vi har fått høre om flere prosjekt som har hatt god effekt. Jeg er spesielt glad for at det settes søkelys på forebygging, sier psykolog og forsker ved SINTEF Helse, Tonje Lossius Husum.

Hun forsker på årsaken til de store variasjonene på bruk av tvang, og sto bak et av de mange foredragene som ble holdt under konferansen.

- Jeg tror på brukermedvirkning og myndiggjøring. Dialog og samspill. Vi bør lære av de stedene som bruker lite tvang, for å se om det de gjør har overføringsverdi, sier Lossius Husum.

Målet for konferansen på Hamar er å skape en felles arena for alle som er involvert i den viktige og vanskelige debatten om tvang i psykisk helsevern.

32 foredrag og mange store ord. Nå gjenstår det å se om ord resulterer i handling.

Konferansen ble arrangert av Norsk psykiatrisk forening og Sykehuset Innlandet HF i samarbeid med Mental Helse, Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri, Norsk psykologforening, Norsk sykepleierforbund, Rådet for psykisk helse og Norsk barne- og ungdomspsykiatriske forening.

Opprettet: 02.12.2008 | Sist endret: 02.12.2008

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.