Bygger bro mellom fag og bruker

Helse Fonna satser stort med eget lærings- og mestringssenter (LMS) i psykiatrien. For teamet er tett samarbeid med brukere og pårørende en forutsetning.

Tekst : Guro Waksvik

-          Forskjellen på våre mestringstilbud og andre rent fagstyrte tilbud, er at brukersamarbeid er en betingelse. Vi må ha med erfaringskonsulenter i all vår virksomhet, sier leder for psykiatriteamet, Sigrid Bøthun.

Teamet på tre ansatte holder til på Valen sykehus i Kvinnherad kommune i Hordaland, men driver i utstrakt grad ambulerende virksomhet. I tillegg til tett samarbeid med brukere, pårørende og deres organisasjoner, har teamet kontaktpersoner i 10 ulike seksjoner i Psykiatrisk klinikk Helse Fonna. Initiativ til læringstilbud kan komme fra brukere, pårørende eller helsepersonell, og kan legges til rette i ulike steder i Helse Fonna.

-          Det begynte som et prosjekt i 2005. Fra august 2006 fikk vi et eget team med tre og en halv stilling, forteller Bøthun.

Prosjektets mål er å nå dem som sliter med psykiske lidelser. Opplæring og mestring er like viktig som medisinsk behandling.

Godt samarbeid

-          Vi begynte med å kartlegge behov knyttet til pasientrettighetsloven og opplæringsplikt. Vi så på hvilke ønsker brukere, kommuner og spesialisthelsetjenesten har. Så knyttet vi til oss nettverk i de ulike distriktene, etter samme struktur som de distriktspsykiatriske sentrene, forteller Bøthun.

Helse Fonna dekker et distrikt med 19 kommuner over et stort geografisk område som omfatter Sunnhordland, Hardanger, Haugalandet og Ryfylke. Bøthun tror en av suksessfaktorene er den ambulerende virksomheten, og at det er flere hele stillinger.

-          Jeg har 13 års erfaring med å jobbe ambulant. Å tenke likeverdig tilbud uavhengig av hvor folk bor, ligger langt framme hos meg. Vi må bevege oss for å få det til. Jeg tror det er avgjørende, sier Bøthun.

I Prosjektet har de også jobbet med å forankre opplæringen i en plan og utviklingsgruppe hvor Mental Helse på fylkesnivå er representert sammen med Landsforeningen for pårørende innen psykiatri (LPP), en representant fra kommunelegene i distriktet og seksjonsleder i egen klinikk.

Leder i Mental Helse Haugesund, Gurid Øygard, kjenner LMS fra prosjektets begynnelse i 2005, og var med i styringsgruppen.

-          Lærings- og Mestringssenteret er en brobygger mellom fag og brukere, og brukermedvirkningen er reell. Samarbeidet har gått greit, og dialogen er god. Vi blir møtt på en fin måte. En tilleggsgevinst er at flere av lokallagene har fått god drahjelp gjennom lærings- og mestringssenteret, forteller Øygard.

Mange brukere i lokallagene er slitne. I perioder kan de være syke, og må ha permisjon fra vervene sine.

-          Det er ikke alltid like lett å drifte et lokallag. Slik sett har lærings- og mestringssenteret bidratt. De krever mye av oss, men vi får mye igjen. Sammen med dem blir vi mer synlige, sier Øygard.

LMS har bidratt til brukeropplæringskurs i to ulike distrikter, både som teknisk arrangør og innpisker. I kjølvannet av kursene er det også dannet to nye interimstyrer for Mental Helse, et i Etne/Vindafjord og et i Hardanger. Flere av de ansatte i teamet er medlemmer i Mental Helse, og Bøthun er vararepresentant for interimstyret i Etne/Vindafjord..

Grunnsteinen er brukerkunnskap

-          Vi sto i en særstilling i Helse Fonna. Flere hadde allerede gjennomført brukermedvirkningskurs og brukerlærerkurs. I praksis har det betydd at vi ved oppstart hadde dyktige og skolerte erfaringskonsulenter, forteller Bøthun.

For Lærings- og Mestringssenteret er brukerkunnskap en grunnstein. Opplæringstiltakene er basert på likeverdig samarbeid, både i planleggingen og gjennomføringen. Senteret er derfor storforbrukere av brukerrepresentanter, og det kan ha sin pris. For helsa svinger, også for brukerrepresentanter.

-          Det er en sårbarhet vi må ta høyde for ved planlegging, ved at vi tilstreber å ha en i bakhånd som kan gå inn dersom brukeren blir indisponert.

-          Ja, det er i høyeste grad slitasje på brukerrepresentantene, bekrefter Øygard. Det kan butte mot også for dem som har god avstand til egen sykdomshistorie. Gjennom hele opptrappingsplanen har vi hatt en omstilling på stadig flere arenaer som krever brukerrepresentasjon, noe som kan slite på flere lokallagsrepresentanter dersom en ikke har mange nok å spille på.

Egne erfaringsinnlegg er viktig, for det gir forståelse, gjenkjennelse og håp å lytte til andres historier. Tilbakemeldingene er at slike innlegg kan være viktig i egen tilfriskningsprosess. Brukere og pårørende blir mye brukt i temakvelder og med innlegg på fagdager. De står frem med sin historie og mestring. Det kan til tider være tøft å takle selv om kriteriet for å delta i LMS-virksomheten er at en har et avklart forhold til egen situasjon og at en vet at en kan tale på vegne av flere.

Å leve et friskere liv

Lærings- og Mestringssenterets tilbud er alt fra fagdager for både brukere, pårørende og fagfolk, til seminarer og selvhjelpsprogrammet ”Å leve et friskere liv”. Samtlige tilbud bruker en interaktiv læremetodikk, hvor deltakelse er en forutsetning.

-          ”Å leve et friskere liv” tilbys på tvers av somatikk og psykiatri. Det går glimrende, og jeg vil anbefale det. Vi ser at vi er ikke så forskjellige. Vi er kropp og sjel alle sammen, sier Øygard.

Programmet er nylig evaluert i nettverket, og tilbakemeldingene er entydige på at det er positivt at programmet går på tvers.

-          Mestringskurset legger ikke vekt på diagnoser, men hver og en setter navn på utfordringene i sin hverdag. Da er det ofte psykologiske ting som kommer fram, også for dem med somatiske plager, sier Bøthun.

Både Øygard og Bøthun har tro på at begge parter har nytte av opplegget. Til nå er det gjennomført tre, og tre nye skal snart i gang.

-          Dette skillet mellom psykisk og fysisk er kunstig. Vi er begge deler. Sliter du fysisk, får du som regel også psykiske bivirkninger, og motsatt. Å se hvert individ som et helt menneske er det viktigste av alt. Mestring, bygge opp selvbildet, og å få tiltro til at vi er i stand til - på tross av -, sier Øygard.

”Å leve et friskere liv” legger vekt på likemannserfaring, og ledes alltid av en bruker eller en pårørende. Målet er økt livskvalitet, gjennom å gi deltakerne et redskap til å mestre hverdagens utfordringer.

Likeverd - ikke likelønn

Lærings- og mestringssentrene i somatikken har ti års erfaring, mens psykiatri fortsatt er i støpeskjeen.

-          Vi er i utvikling, og har flere ubrukte muligheter Vi samarbeider med brukere som kan og vil, i forhold til de oppgavene vi har, sier Bøthun.

Et mål er å få ansatt en erfaringskonsulent i fast stilling. Erfaringene med ansettelser i andre helseforetak er gode.

-          Det er ufattelig mange måter å få erfaringskonsulenter inn i systemet, dersom fagfolk i systemet er villige til å tenke nytt, fastslår hun.

I dag får alle møtegodtgjørelse og et beskjedent honorar etter en lokal ordning med Helse Fonna. Men å jobbe for knapper og glansbilder reiser et dilemma.

-          Det er et tema vi er opptatt av, og som vi tar opp på nasjonalt plan. Det er i dag ulik praksis, også mellom somatikk og psykiatri innen Helse Fonna, sier Bøthun.

-          Det arbeides i Mental Helse for å få like satser. I dag er det store ulikheter og variasjoner fra sted til sted, fastslår Øygard.

Likeverdig samarbeid og reell brukermedvirkning er en forutsetning for lærings- og mestringssenterets virksomhet.

-          Jeg tror på kombinasjonen fag og erfaring. Begge deler er like nødvendig og viktig. Vi er avhengige av å ha brukerne med oss. Da må vi kunne tilby dem bedre betingelser, sier Bøthun.

Veien videre

-          LMS og brukerorganisasjonene lager handlingsplanen sammen. Jeg mener vi er et godt team. Våre tjenester blir etterspurt. Tilbudene bærer preg av dialog og fleksibilitet, sier Bøthun.

I dag formidles tilbudene via psykiatrikoordinatorer, brukerorganisasjoner, dagsentre og annonsering i aviser.

-          Videre ligger det som en bekymring om brukermedvirkning fortsatt vil bli tatt like mye på alvor etter at opptrappingsperioden er over, sier Øygard.

Til nå er behovene ute godt fanget opp, men ikke like godt blant de inneliggende.

-          Der har vi en jobb å gjøre, sier Bøthun.

-          Målene videre er å komme mer inn i sykehuset, og å få større anerkjennelse av erfaringskompetanse, sier Øygard.                                                                                                                       

Andre har etter hvert fattet interesse for Helse Fonnas modell. Kanskje kommer det flere etter.

Opprettet: 24.06.2009 | Sist endret: 24.06.2009

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.