Mental Helse / Nyheter / Alene med bekymring og ensomhet


Akershus Aust-Agder Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Nordland Oppland Rogaland Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Telemark Troms Vest-Agder Vestfold Østfold

Alene med bekymring og ensomhet

ILLUSTRASJONSFOTO.

I Norge plasseres enslige asylsøkere mellom 15 og 18 år i mottak. Mange langtidsboende utvikler psykiske problemer. Bekymringsfullt, mener Mental Helse.

- Tilværelsen i mottak gir dårlige betingelser for grunnleggende behov som trygghet, tillit og egenverdi. Tilbakemeldingene fra de lengeboende er at de står alene med savn, ensomhet og bekymringer, sier Hilde Lidén, en av forskerne bak en ny rapport om enslige mindreårige asylsøkeres leveforhold i mottak.
Mot Barneombudets anbefaling har utlendingsmyndighetene ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år. Disse bor i mottak, i motsetning til enslige asylsøkere under 15 år, som tas vare på av barnevernet.

Psykiske helseproblemer

De fleste som bor i mottak har korte opphold, men det er en stor gruppe ungdommer som av ulike årsaker bor lenge i mottakene. Forskerne er bekymret for bo- og omsorgstilbudet til denne gruppen.
- Livssituasjonen til de lengeværende beboerne er preget av deres oppholdsstatus, og de opplever å være i en tvangssituasjon med uønsket eller usikkert utfall. Situasjonen går utover helsen og mange utvikler psykiske helseproblemer, sier Lidén.

I England og Sverige tar sosialtjenesten seg av enslige asylsøkere helt opp til de er 18 år, mens i Norge involveres barnevernet svært sjeldent når det gjelder omsorg på mottak. Det er i tillegg en uttalt politikk i Norge at forholdene på mottak skal være nøkterne. I rapporten spør forskerne ”hvor nøkternt er forsvarlig?”

Minstetilbud

Mental Helse ser med bekymring på situasjonen for unge i mottak.
- Vi spør gjerne: Hvor forsvarlig er nøkternt? Når grunnleggende behov ikke oppfylles eller møtes, oppstår et vakuum som gjerne fører valg av dårlige løsninger med seg, sier Rune Helland, prosjektleder i Venn1.

Helland understreker at dette handler om mennesker med de samme behov for å bli sett og hørt som alle andre.
- Å ha mulighet til å snakke om hvordan de har det og føler seg, for eksempel gjennom et godt gruppesamtaletilbud, må være et minstetilbud for denne gruppen, sier han.

Behov for kunnskap

Lav bemanning og begrenset barnefaglig og flyktningfaglig kunnskap gir for dårlige betingelser for å følge opp gruppen som bor lenge på mottak, sier Lidén. Kompetanseutvikling vanskeliggjøres i tillegg av at mottaksdrift legges ut på anbud.
- Når man legger ned mottak og oppretter i nye kommuner mister man kompetansen som var bygget opp. Vi anbefaler å opprette basismottak for å få en større stabilitet i tjenestene, sier Lidén, og legger til:
- Det er viktig at helsepersonell har god kunnskap om denne gruppen og problemer de sliter med, og at de har forståelse for at det kan ta tid å åpne seg. Dette er viktig både for å identifisere hva de unge sliter med, men også for å sikre at relevante opplysninger bli inkludert i saksbehandlingen.

Les rapporten: Levekår i mottak for enslige mindreårige asylsøkere.

Skriv ut


Pressekontakt

Eksterne nyheter


Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.