Nordland

Behandling utformet etter troens bevis

- Jeg tror vi med dette vedtaket har ivaretatt vårt «sørge-for-ansvar». Dette ble uttalt av daværende styreleder i Helse Nord RHF, Bjørn Kaldhol, etter at styret hadde vedtatt å fjerne behandlingstilbudet for pasienter med alvorlige traumeskader ved Nordlandssykehuset i 2014.

Uttalelsen er betegnende for hvordan tilretteleggingen av det psykiske helsetilbudet styres:

Basert på tro, håp og antakelser mener administrasjonen i helseforetak at det blir gitt gode psykiske helsetjenester.

Ved nedleggelsen av traumeavdelingen forsikret Helse Nord at pasientene ville få like godt tilbud ved Psykisk helse og rusklinikken ved Nordlandssykehuset (PHR-klinikken).

Mental Helse Nordland ønsket å vite hvordan Helse Nord og Klinikken sikret at dette ble en realitet. På bakgrunn av dette, kom det i stand et møte mellom representanter for Helse Nord, PHR-klinikken og MH Nordland.

I dette møtet ble det slått fast av klinikkleder, Trude Grønlund, at hun ikke så noen hensikt i å registrere traumeskadde særskilt, for deres psykiske sykdommer var de samme som for andre pasienter. Klinikken hadde derfor ingen registreringer som kunne fortelle noe om deres tilbud til pasientgruppen som de skulle overta ansvaret for etter nedlegging av traumeavdelingen.

En pasient med erfaring fra den nedlagte avdelingen ga til media uttrykk for hvordan hun og andre med tilsvarende behandlingsbehov, nå opplever det fortvilte i å være uten relevant tilbud.

Seksjonsleder Jon Thomas Finnsson ved avdeling for psykisk helse og rus i Helse Nord ga i en kommentar uttrykk for at han håpet det ikke var tilfelle.

Helse- og omsorgsministeren har besvart flere skriftlige spørsmål fra representanter på Stortinget vedrørende tilbudet etter nedleggelsen. Han bygger da på Helse Nord RHFs  rapporteringer om at pasientene får et «forsvarlig» tilbud. Det forsvarlige bygger altså på slike skjønnsmessige tro, håp og antakelser.

Mental Helse Nordland har forsøkt å informere Helse og omsorgsministeren om den skjønnsmessige rapporteringen, feil og unøyaktigheter fra Helse Nord.

Reaksjonen har vært korte departementale svar som viser til hva Helseministeren har uttrykt og hva han har gitt som oppdrag til det regionale helseforetaket.

Forsøk på å nå fram til helseministeren personlig med en skriftlig henvendelse  ga som svar en oppfordring fra statssekretær Anne Grethe Erlandsen  om å «la oss få gjøre arbeidet vårt» - med andre ord: La oss være i fred.

Ministeren selv har ikke svart på brukerorganisasjonens henvendelser om pasientenes situasjon. Han er kanskje for opptatt med å utforme pasientens helsetjeneste.

Den tjenesten som en annen pasient opplever slik:

«Noe er galt når en syk person som jeg drømmer om å få diagnosen psykose for å slippe å bli utskrevet».

Pasientenes behandlingstilbud, utformingen av tjenestene og informasjonen til Stortinget får altså være basert på troens bevis og håpets urokkelighet, etter den målestokken som et skjønnsmessig «forsvarlig» uttrykker.

Leif G. Strømdal, leder Mental Helse Nordland

Dette ble det artikkel i nettavisen Vol.no av, artikkelen finner du her.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.